Jostein Gaarder har nok trodd han skrev i Emile Zolas tradisjon med sin «brannfakkel» mot Israel og jødene. Men det han har gjort er å være pyroman, og nå spørs det om hans kolleger i kulturlivet har besinnelse nok til å slokke brannen.

Mona Levin tar ham på kornet:

– Det er det styggeste jeg har lest siden «Mein Kampf». Jeg hadde aldri trodd jeg skulle lese noe som dette, sier skribent Mona Levin.

Hun setter den riktige målestokken. Spørsmålet er om kulturlivet vil forstå det. Fordi Gaarder er Norges mest berømte forfatter internasjonalt, har hans ord tyngde. Han har valgt å bruke den i en bestemt sak.

Debattredaktør i Aftenposten Knut Olav Åmås har fått ballen til å rulle ved å sette kronikken på trykk. Dermed har avisen et spesielt ansvar. Det har også Dagsrevyen som satte den høyt på kjøreplanen både lørdag og søndag.

Jeg tviler på om redaksjonene helt har forstått rekkevidden av hva de har satt igang.

Når de velger å publisere noe så grovt, påhviler det dem et ansvar for å følge opp. Jeg er redd det mangler. Jeg tror Åmås og kulturredaksjonene med ham anser dette for å være et innlegg som er kraftfullt, men ikke over noen grense. Der tar de feil.

Derfor blir Gaarders kronikk også vår sak. Den som tier, samtykker. Når Norges mest berømte forfatter velger å kaste bannbullen mot jødene i full offentlighet, blir det også ansvaret til addressaten, som er det norske folk og internasjonal opinion.

Gaarder sier han vil påvirke. «Vi» må si fra at det er en påvirkning vi ikke ønsker. Vi har hørt dette før, og da brant huset ned.

Mona Levin tar trusselen på kornet, og jeg tror hun har de aller fleste jøder med seg:

Jeg føler meg og mine mer skadet og truet av Jostein Gaarder enn av noen som griser til synagogen.

Det skal bli spennende å se hvem og hvor mange som opplater sin munn. Skal jødene igjen stå alene?

Berthold Grünfeld ble halt inn av Dagsrevyen fra sjøen ved Lillesand. Han strevde med å beholde sakligheten. Han burde sagt at dette var en av de tyngste dagene han kan huske. At dette var tanker han aldri trodde han skulle lese i en norsk riksavis, i tante Aftenposten, av Norges mest berømte forfatter. Det er så vegger og tak beveger seg.

– Styggeste jeg har lest
Gaarder-reaksjoner
Antisemittisme uten antisemitter
Jostein, du lyver!
Guds utvalgte folk