Det er en sammenheng mellom det som skjer i Mombai, Bagdad og Gaza/Libanon. Det er ikke nødvendigvis koordinert, men de som står bak deler noen av de samme målene. Israel er deres fremste fiende. Det merker jødene på nakkehårene. Derfor er det et spesielt alvor over Ehud Olmert og selv liberale kommentatorer i Israel.

Man kan godt argumentere for at Israels svar er «self-defeating», og at massiv makt er et tveegget sverd. Men konsensus er at disse angrepene er meget alvorlige. Særlig det siste fra Hizbollah. Hizbollah ville aldri gjort noe så alvorlig uten klarering med Damaskus og Teheran.

Det bekrefter Israels verste anelser: Hamas’ seier betyr at den islamistiske fienden har rykket frem til Israels dørterskel. At de velger å gå til angrep inne i Israel, sier mye: De ønsker å yppe til strid. Gislene er bare et påskudd til å skape en hendelsesrekke som skal vikle Israel inn i en serie av innrømmelser og feilslag. Hizbollahs aksjon idag understreker at det er noe mye mer på gang enn et ønske om fangeutveksling. Det er islamist-fronten som tester Israels styrke – og USAs. Er USA fortsatt like kompromissløs i sitt forsvar for Israel, eller er de så svekket av Irak at alliansen slår sprekker?

Og hva skal vi si om Europa/Norge? Hvor sterk er sympatien/forståelsen med Israel her? Vi konstaterer at de toneangivende i medier og politikk mer eller mindre er skeptiske eller direkte fiendtlige til Israel, og verst av alt: ikke føler noe ansvar for staten Israels overlevelse. De vil selvfølgelig benekte akkurat det på det sterkeste. Problemet er bare at deres forståelse av virkeligheten overhodet ikke er adekvat.

Det er den heller ikke når det gjelder truslene mot vårt eget samfunn. For de samme kreftene som truer Israel, truer også Vesten forøvrig.

Men dette blir for mye for de dannede lag, og spesielt folk i mediene. Hjernene deres kortslutter ved tanken på at det kan være en slik «connection» og at den palestinske ledelsen befinner seg på feil side. De vil heller gå under med palestinerne. Men folk flest vil ikke det. De har ikke noe spesielt sans for selvmord.

Folk reagerer instinktivt. Hadde de fått litt mer ærlig informasjon hadde de blitt farligere for feige politikere, som burde visst bedre. Folkene bak Mumbai-bombene er de samme som skar hodet av Hans Christian Ostrø i sin tid. De skyr ingenting, og har ingen respekt for menneskeliv. At de har gitt seg på verdens mest folkerike demokrati, sier noe om hvor stormannsgale de er. Deri ligger også kimen til deres fall. Det er indere og amerikanere og kanskje kinesere som avgjør hvorvidt jihadismen vil vinne frem. Vi nordmenn har problemer med i det hele tatt å forstå hva som skjer.

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂