Erling Marthinsen 
Hamas’ massakre 7. oktober i fjor var en katastrofe for israelerne, men et år senere har den også gitt Vesten en glemt lærdom om avskrekking og politisk vilje, og knust illusjonene om en liberal, fredelig verden.
Angrepet den 7. oktober kom overraskende på Israel, og den jødiske staten har erkjent at den gjorde den feilen å undervurdere sine fiender. Reaksjonen i etterkant er et uimotståelig argument for nødvendigheten av militær beredskap, og ikke bare for Israel, skriver Wall Street Journal på lederplass.
Umiddelbart etter angrepet ble det også av enkelte spekulert i om israelske myndigheter visste at et angrep var planlagt, men lot det skje for å ha en unnskyldning til å gå til motangrep. Dette fremsto dog som en teori preget av hat mot Israels regjering og/eller generelt jødehat. Men det tok merkelig lang tid før Israel Defense Forces reagerte.
Hamas livestreamet stolt sine grusomheter, og nøt virkelig smerten de påførte de forhatte jødene. Noen ringte hjem til sine foreldre for å skryte i eufori over hvor mange jøder de hadde drept, og mente at dette aldri burde glemmes.
Men i dag samler store mengder seg over hele Vesten for å feire terroren. Krigen i Midtøsten preger også tidligere demokratiske land som Norge, Sverige og Danmark, noe angrepene på Israels ambassade i både Sverige og Danmark viser.
Hamas’ politbyråmedlem Ghazi Hamad sa på libanesisk tv at terrorgruppen ønsker å gjenta 7. oktober-massakren «igjen og igjen».
Palestinerne er Israels ofre, sa han, og konkluderte:
– Ingen bør klandre oss for de tingene vi gjør. Den 7. oktober, den 10. oktober eller den én-millionte oktober er alt vi gjør berettiget.
Ikke en overraskende uttalelse fra en bevegelse som har utslettelsen av Israel nedskrevet i sitt charter.
Hamas-leder: Vi vil gjenta 7. oktober-lignende angrep inntil Israel er utslettet
En annen bekreftelse på at Midtøsten nå er etablert i vår del av verden, var støtten til Hamas’ argumentasjon i Vesten, særlig på eliteuniversiteter. De unge studentene vender seg mot sin egen sivilisasjon.
Students for Justice in Palestine kalte 7. oktober «en historisk seier for palestinsk motstand», og antisemittisme ble tolerert av universitetspresidenter som ytringsfrihet.
Venstresiden følger opp, her i Norge med Palestinakomitéen i spissen. Hijab er det nye frihetssymbolet. Hamas er «Gutta på skauen», selv om folk som Sønsteby og Max Manus aldri drepte sivile og langt ifra barn. De drev heller ikke med massevoldtekter og tortur.
Vår utenriksminister Espen Barth Eide leder det politiske spillet, hvor man ser ut til å ville berømme terroren ved å kreve våpenhvile, nekte Israel gjengjeldelse og gjenoppta det evinnelige gnålet om en tostatsløsning.
Det er ikke vanskelig å forstå at folk som Barth Eide og FNs generalsekretær António Guterres er erklært persona non grata i Israel. Men Barth Eide ønskes sikkert velkommen av terroristene som hans regjering pøser penger etter.
Frankrikes president Emmanuel Macron tar nå til orde for en våpenembargo mot Israel. I gatene i Paris hylles Hamas av titusenvis av mennesker.
I USA har Demokratene blitt rammet av et dårlig skjult jødehat, i et desperat forsøk på å vinne stemmene til muslimer i USA.
President Biden og visepresident Kamala Harris har følt seg forpliktet til å refse israelerne for deres respons på massakren like mye som de refser Hamas for å gjemme seg bak uskyldige barn.
Men Israel har ingen planer om å gi seg, og ignorerer maset om våpenhvile, tostatsløsninger og det meningsløse begrepet proporsjonalitet. De kjemper en eksistensiell krig, og vet at et nederlag betyr utslettelse.
Selv etter at Iran blandet seg direkte inn, og nylig angrep Israel med nesten 200 ballistiske missiler, maser Biden om proporsjonalitet. Men hvis man blir angrepet på den måten, er en massiv gjengjeldelse den beste form for avskrekking.
Så lenge Iran forfølger krig, må Israel forsvare seg aggressivt for å overleve. Biden har støttet Israel, men han har også forsøkt å svekke landets forsvar. Han holdt tilbake våpen fra Israel selv mens Hamas styrte Rafah og deres brigader kontrollerte smuglerrutene fra Gaza til Egypt.
Hizbollah beskjøt Israel i 11 måneder. Etter en uke med israelsk suksess som svar, oppfordret Biden til våpenhvile også der.
Alle ignorerer at Hizbollah har ignorert FNs sikkerhetsråds resolusjon 1701, som krevde at ingen Hizbollah-styrker skulle oppholde seg sør for Litani-elven, slik at dette området skulle fungere som en buffersone mellom Israel og Hizbollah. Men terrorgruppen forlot aldri området.
Så lenge Vesten legger Israel i håndjern, men nekter å avskrekke Iran, vil flammene spre seg over hele Midtøsten. Israels beste alternativ er å svekke den iranske aksens kapasiteter og nekte den trygge tilfluktssteder. Israel vil ha større sjanse til å oppnå en varig våpenhvile når fiendene vet at de vil lide mer enn Israel gjør.
Flammene er, som nevnt ovenfor, allerede spredt til Vesten. Muslimene sier det rett ut: Først tar vi lørdagsfolket, så tar vi søndagsfolket. Iran skal først ta «Lille Satan», dvs. Israel. Deretter står «Store Satan» for tur: USA.
USA og resten av Vesten kan derfor ikke bare trekke seg ut fra Midtøsten og tro at alle deres problemer er løst.
Israels president Isaac Herzog sa i dag at Israel kjemper den frie verdens kamp. På årsdagen for angrepet fra Hamas ba han om verdens støtte.
Vi bør lytte til Herzog. For den jødiske staten er Vestens frontlinje, og vi kan ikke la dén gå tapt.
Tiden for å smiske med islamske terrorister og deres støttespillere burde snart være historie, før det er for sent.
Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!
Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.
