Kommentar

Norge står på plutselig alene igjen på scenen og må bestemme seg: Skal det velge Hamas eller det internasjonale samfunn? Svaret er ikke opplagt.

Marit Nybakk mener fortsatt at det mest naturlig er å gi de to Hamas-parlamentarikerne visum. Selv etter at de er nektet innreise til Schengen. Norge er som kjent del av Schengen. Da må det særlige grunner til for å innvilge «nasjonalt visum».

Bare det at man får en debatt hvor medlemmer av regjeringspartiene går inn for å ta imot Hamas-folkene, vekker internasjonal oppmerksomhet. Det sier fremfor alt noe om at man befinner seg i et vakuum, og ikke tar signalene fra våre allierte på alvor.

Hvordan har man havnet på et slikt standpunkt, som deles ikke bare av SV og venstrefløyen i Ap, men også av store deler av rikspressen? At et NATO-land post-911 forsvarer kontakt med en regjering utgått av en bevegelse som fremdeles hyller terror som rettferdig våpen, er historisk. Gahr Støre forstår hvor det bærer hen, men Erik Solheim åpner for tvil og nytt press for Hamas-vennene.

Man lever mentalt i en oase som en annen oljesjeik. Liv Gerd Valla tok igår Aftenposten fatt fordi hun i 1. mai-reportasjen var blitt kritisert for å mene noe om regjeringens politikk overfor Hamas. Det var lett å ta poenger, for Aftenposten har jo selv kalt boikott av Hamas for uklok politikk.

Men så kom en interessant, avslørende betraktning: LO har alltid gått inn for kontakt og dialog, påpekte Valla. Hun minnet om Tor Aspengren som på 60-tallet tok kontakt med sovjeterne. Aspengren var klartenkt og fremsynt. Utviklingen ga ham rett, skriver Valla.

Hun hopper lettvint bukk over at makthaverne i vest aksepterte det sovjetiske tyranniet som et naturfenomen det ikke gikk an å gjøre noe med. Tvert om leflet man i mange sammenhenger med Kreml. Så sent som da Solidaritet utfordret makten i Polen. At det går en ubrutt linje fra Aspengren på 60-tallet og til murens fall er en tilsnikelse. Det er å pynte seg med fjærene til de som virkelig utkjempet kampen, fra dissidentene i Sovjet til Solidaritet i Polen.

Nå ser beredskapen ut til å være enda dårligere overfor en bevegelse som representerer en ny totalitær fare.

I SV har det vokst frem en ny radikal generasjon. Audun Lysbakken forsvarte uanfektet Hamas-invitasjonen på TV. Han minnet meg om Helmut Kohl som i sin tid sa han var «benådet av å være født for sent», for sent til å ha blitt besmittet av de brune. Det ble betraktet som en uklok uttalelse. Lysbakken har ingen slik unnskyldning. Han risikerer å bli besmittet.