Kommentar

Erik Solheim sier takk for sist til Jonas Gahr Støre for at SV tapte boikott-kampanjen. De ni punktene han la frem igår, har en helt annen retning og holdning enn utenriksministerens. Dette dreier seg ikke om grads- men om vesensforskjeller, og mediene er notorisk upålitelige. De er røykleggere av første rang.

Ta Dagsavisen som på lederplass igår skrev «fornuftig» om hvor dumt det er å male Hamas-regjeringen inn i et hjørne. Det er nesten så man blir sittende og nikke gjenkjennende og tenke at «kanskje det er noe i det de sier». Helt til argumentasjonen topper seg:

Mens alt press er rettet mot palestinerne, er Israel i ferd med å legge til rette for en fastsetting av Israels «endelige grenser». Det betyr i praksis en permanent annektering av ulovlig okkupert land på Vestbredden. Dette er en minst like stor trussel mot fred som det Hamas står for.

Identifikasjonen med palestinerne har gått så langt at man begynner å se verden opp ned: At Israel trekker seg ut av Vestbredden og legger ned bosettinger, er en større trussel mot freden enn det Hamas står for.

Eller som bistandsminister Erik Solheim sa det i Dagsnytt Atten igår: -Israels fortsatte okkupasjon er den største faren i Midtøsten.

Det er vanskelig å fatte at et tema og en konflikt norske medier og politikere har dekket så tett over så mange år, kan kommenteres med en så grunn forståelse. Eller er det de ideologiske føringene som har overtatt? Tidligere så man verden ut fra PLOs synsvinkel. Nå er det Hamas.

Mediene og SV, som her er på parti, anfører to hovedpunkter: at det vil bli humanitær katastrofe blant palestinerne, og at Hamas må få tid, på samme måte som PLO fikk.

Norge bevilger nær 500 millioner kroner i året til palestinerne, og 20 prosent går direkte til regjeringen. Det internasjonale samfunn har pøst inn milliarder til PA. Kanskje det er på tide å stille dem til ansvar? Det er erkjennelsen i det internasjonale samfunn, og Gahr Støre er innforstått med det. Noen ganger må man si nei.

Det stemmer ikke at anerkjennelsen av Israel kom etter at prosessen var i gang. Det var et svare styr om PLOs charter, og Arafat måtte forklare at det franske ordet «caduque» betydde at det var avleggs. Dette var før forhandlingene kom igang.

Men å sammenligne PLO og Hamas er heller ikke lett. PLO var en sekulær, romantisk revolusjonær bevegelse som levde høyt på frigjøringsmyten. Hamas er teokratisk-jihadistisk.

Det norske politikere og medier generelt, med venstresiden som spydspiss, totalt neglisjerer, er forbindelsen mellom Hamas’ ideologi og islamismen som truer Europa.

Det er utrolig at man behandler spørsmålet om støtte til Hamas-regjeringen som et spørsmål om respekt for demokratiske valg, humanitær bistand eller støtte til en palestinsk stat.

Hva slags stat er det Hamas vil bygge? Er man blind for hvilke krefter som her har kommet til makten? Hvordan det virker som en moralsk vitamininnsprøytning for jihadister og islamister i alle land?

Poltikere og medier ser ikke at støtten til Hamas på Hamas’ egne premisser også er et signal til våre hjemlige islamister. De tolker det som at Norge lar seg presse, at vi vil ha fred for enhver pris.

Imens kan vi nyte godt av en oljepris på 70 dollar og fordømme USA samtidig. Hvis USA oppfører seg enda dummere, vil vi tjene enda mer!

Vi kan innkassere den moralske seier, samtidig som vi blir verdens rikeste.

Uansett hva som skjer: Norge vinner!

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også