Kommentar

En del av befolkningen vil føle at freden igjen har senket seg over landet. Og med den kommer tryggheten tilbake.

En annen del vil føle at dette var urettferdig, at måten det skjedde på ikke var riktig.

Statsråd Hanssen var rørt over at Hamdans og Selbekks barn er jevnaldrende og skal vokse opp med hverandre. Men Selbekks sønn, om han har noen, kan ikke gifte seg med Hamdans datter, og har han en datter kan hun gifte seg, men må konvertere.

Skulle de bli så gode venner at en av Hamdans barn vil konvertere, kan det komme til å stå om livet.

Hele denne tiden har vi hørt hvor flott det er at vi har fått en befolkning som tror. Inntil nylig var tro noe som var på retur.

Men troens bagasje, som gir ordet fundamentalisme en helt annen betydning enn vi er vant til, blir ikke nevnt. Derfor blir vi nødt. I fremtiden risikerer vi å bli kalt både det ene og det andre. Men det er de som tier som svikter.

Den iranske legen Mahmood Amiry-Moghaddam, medisinsk forsker ved Universitetet i Oslo, setter ord på hva det handler om: Hvem er det som håner profeten? Er det de som lager noen tegninger, eller er det de som behandler halvparten av befolkningen – kvinnene – som kveg? Det snakkes så mye om vestlig dobbeltmoral, men hva med de muslimske landenes dobbeltmoral?

Kanskje det er på tide at muslimer i hele verden bruker denne anledningen til å ta et oppgjør med dem som i årevis har vanæret Profeten og hans lærdom.

I 1988 utstedte Khomeini, i Guds og Profetens navn, en fatwa som gikk ut på at alle politiske fanger, uansett dom, som fortsatt sto på sin mening, skulle henrettes. I fengsler over hele Iran skulle det dannes komitéer bestående av tre menn (en dommer, en fra fengselets ledelse og en fra etterretningstjenesten) som skulle bestemme hvilke av fangene som skulle dø. Alle fangene fikk besøksforbud.

Tusener henrettet.
I løpet av få måneder ble flere tusen fanger henrettet etter å ha vært gjennom korte intervjuer. Det finnes en liste over 4481 mennesker, de fleste i 20-årene, men også flere tenåringer og eldre, som ble henrettet som direkte følge av fatwaen. Det egentlige tallet er langt høyere, og ifølge opposisjonen kan det være snakk om opp til 300 000 mennesker (rettet av Aftenposten til 30.000 11/2, red.). De ble begravd i massegraver i utkanten av byene, og først da fikk familiene deres beskjed om henrettelsen.

Noen år tidligere hadde en av Khomeinis nærmeste utstedt en fatwa om å gifte bort unge kvinnelige politiske fanger natten før de skulle henrettes. Dette var fordi unge jenter som fortsatt var jomfru, kom til himmelen dersom de ble henrettet. For å forhindre dette måtte de derfor miste sin jomfrudom. I praksis betydde dette at jentene ble voldtatt av bødlene sine natten før henrettelsen. Også dette ble gjort i Guds og Profetens navn.

Jeg tror muslimer lever med disse motsigelsene inni seg. Kanskje det er derfor de blir så sinte. De driver dem til vanvidd.

At mange vestlige journalister og politikere feier dette under teppet for integrasjonen og den samfunnsfredens skyld, er ikke bare feigt, det gjør også at muslimer ikke tar det oppgjøret som må til hvis de skal leve i Europa.

Hvorfor lever ellers så mange moderate, moderne muslimer, som Naser Khader i Danmark, med politibeskyttelse?