Kommentar

I går kom meldingen om at den russiske riksadvokaten har tatt til vettet og droppet granskningen av Shulchan Aruch, Josef Karos verk fra senmiddelalderen, der han kommenterer og fortolker en rekke av de mest sentrale jødiske lovene – halacha.

Russiske ekstremistiske grupperinger hadde tatt til orde for etterforskning av Shulchan Aruch, da verket etter sigende skulle inneholde rasistiske kommentarer om ikke-jøder.

Alle religiøse tekster inneholder avsnitt som kan oppfattes som støtende for de som ikke praktiserer den aktuelle religion, jødiske tekster er intet unntak. De avsnittene som ble trukket frem som nedsettende overfor ikke-jøder i denne saken dreier seg ikke om ikke-jøder som sådan, men de av dem som praktiserer forfølgelse av andre i kristendommens navn. Karo definerer slike kristne som avgudsdyrkere, og mener seg berettiget til å forakte dem.

Noe av det som skiller jødedommen fra de fleste andre religioner er imidlertid vekten på stadig refortolkning og nye kommentarer i lys av samfunnsutvikling og debatt. Ingen jødisk tekst er ferdig tolket en gang for alle, lovverket må alltid utvikles og tilpasses tiden vi lever i. Jødedommen er en dynamisk, ikke statisk, religion. Derfor har Karos kommentarer og holdninger ikke nødvendigvis gyldighet for oss i dag (når det gjelder moderne jødisk praksis har jeg aldri støtt på referanser til avsnittene som omtales i denne saken, og jeg er relativt godt skolert i jødedom) selv om deler av Shulchan Aruch danner mye av grunnlaget for moderne halachisk tenkning.

Jeg aner ikke hvor mye tid jeg opp gjennom årene har brukt på å få folk til å forstå at jødedom ikke er det sammen som kristendom minus Jesus. Vi bruker våre sentrale tekster på en helt annen måte enn protestantiske kristne bruker Bibelen. Protestantisk kristendom tillater hver enkelt å fortolke Bibelen bokstavelig og etter sitt eget forgodtbefinnende. Slik praksis er utenkelig i jødedommen, der Torah (De fem mosebøker) riktignok er utgangspunktet for lovverket, men hvor det aller meste av fortolkningsarbeidet som fører frem til moderne praksis foretas på grunnlag av de millioner av kommentarer som har blitt formulert de siste 3000 årene. Det sier seg selv at regler som gjaldt for 3000 år siden ikke nødvendigvis er gyldige i dag, og at det vil være galskap å basere holdninger og atferd direkte på Mosebøkene eller andre eldgamle nedtegnelser. Likevel er dette noe av det jeg oppfatter at alminnelige nordmenn har vanskeligst for å forstå – selv om alle aksepterer at Norges lover har gjennomgått visse forandringer siden vikingtiden.