Kommentar

Det skal bygges ny synagoge i Tallinn. Det bor omtrent 3000 jøder i Estland, hovedstaden har vært uten synagoge siden 1944.

Over hele det tidligere Sovjetunionen bygges eller restaureres synagoger, jødiske barnehager, skoler og kulturhus. På den ene siden er det positivt at øst-europeisk jødisk liv blomstrer. På den annen side er det usikkert om dette varer. I hele det tidligere Sovjetunionen er det Chabad-Lubavich som står bak brorparten av disse aktivitetene. Chabad er en del av chassidisk jødedom, men i motsetning til klassisk chassidisme – som søker en fullstendig isolasjon fra resten av samfunnet for bedre å kunne dyrke sin anti-intellektuelle mystisisme – driver chabad misjonsvirksomhet overfor andre jøder. Chabads mål er å bringe sekulære jøder tilbake til religiøs praksis, og slik misjonsvirksomhet smaker for mye av kristendom til at de andre retningene innenfor jødedommen – moderne ortodoksi, konservatisme og reformjødedom – kan godta det. For det annet driver Chabad åpenlys dyrkelse av sin avdøde rebbe, Menachem Mendel Schneerson. Han hevdes ofte å være Messias og tillegges overnaturlige evner. Dette representerer et særdeles alvorlig brudd på jødedommens mest sentrale prinsipp: det er bare G-d som er hellig.

Jeg definerer chabadniks som blasfemikere, men hadde ikke hatt problemer med å akseptere dem hvis de hadde akseptert meg og mitt. Det gjør de ikke. I stort sett hvert eneste vestlige land finnes Chabad-emissærer som har til hensikt å overta styringen med de eksisterende jødiske menighetene. Vi opplever i disse dager dette her i Oslo. Den typiske modus operandi er oppstart av et Chabad-senter med barnehage, studiesirkler, kvinnegrupper osv. Klienter trekkes fra de eksisterende jødiske menighetene, som fristes av svært lave priser den første tiden – Chabads aktiviteter finansieres av donasjoner til hovedkvarteret i Brooklyn. Naturligvis er disse tiltakene populære, og gjør Chabad-sentere istand til å konkurrere med de eksisterende menighetene og etterhvert dominere det jødiske samfunnet totalt. Dette har skjedd i flere amerikanske, britiske, tyske og franske byer i tillegg til stort sett over hele det tidligere Sovjetunionen. Det mest skremmende eksempelet er det som skjer i Vilnius, en by med svært lange og stolte intellektuelle jødiske tradisjoner.

Jeg var i Riga i sommer. Der var det jødiske samfunnet så underkuet under kommunismen at Chabad har kunnet ta over uten protester. Den eneste synagogen som overlevde Krystallnatten (4. juli 1941 regnes for Latvias Krystallnatt) befinner seg midt i gamlebyen. Den drives nå i henhold til Chabads lære. Det betyr at det inne i selve synagogebygningen, på samme vegg der Torah-skapet er plassert, henger bilder av Schneerson. For en ikke-jøde er kanskje ikke det så farlig. For oss praktiserende jøder er det det utenkelig å skulle dyrke en person av kjøtt og blod.

I stort sett hver eneste storby på kontinentet og i USA markerer Chabad chanukka ved å tenne digre chanukkalys på offentlige steder. I Frankfurt står staken på operaplassen, i Stockholm i Kungsträdgården, i Potsdam utenfor rådhuset. Hensikten er å vise verden at en er stolt av å være jøde. Slik vulgær demonstrasjon av ens egen religiøse tilhørighet er totalt fremmed for de fleste av oss andre, som mener at jødiske festdager skal markeres i de jødiske menighetene, dette er ikke noe som storsamfunnet bør tvinges til å ta del i.

Mange mener at Chabad gjør et så formidabelt arbeid med å skape interesse for jødisk kultur hos helt sekulære jøder at de negative sidene ved deres virke bør kunne overses. Det skal ikke stikkes under en stol at Chabad har fått mange til å oppdage gleden ved å utforske sine røtter og sette seg inn i sitt folks historie og religiøse tradisjoner. Problemet er bare at bryllupsreisen tar slutt. For potensielle Chabad-tilhengere skjer dette som regel når de blir bedt om å begynne å betale full pris for tilbudene de benytter seg av. Brooklyn fullfinaniserer aktiviteter bare i de første par årene av et Chabad-senters levetid. Når prisene stiger, forsvinner folk. Når folk forsvinner, legges aktivitetene ned. Tilbake til den opprinnelige menigheten har folk ikke gå, hvis dette dreier seg om et lite, jødisk samfunn, har Chabad klart å overta de få sjelene som finnes og det eksisterer ikke noe annet jødisk miljø av betydning.

Det er dette som kan komme til å skje i det tidligere Sovjetunionen.