Kommentar

Janjaweed-militsen i Sudan bruker voldtekt som våpen, akkurat som serberne i Bosnia. Da Leger uten grenser leverte en rapport om voldtekt på 500 kvinner i løpet av en fire månedersperiode, gjaldt det bare kvinner de selv hadde undersøkt. Det vil si kvinner som hadde greid å ta seg frem til et behandlingssted. Langt de fleste blir aldri registrert.

Sudanesiske myndigheter svarte på rapporten med å arrestere den stedlige representanten for Leger uten grenser. Tolken som hadde oversatt en voldtatt kvinnes story for Kofi Annan, ble også arrestert. Jan Egeland kalte det «to a certain extent a provocation».

Kalma Camp huser 110.000 flyktninger. Nicholas Kristof har vært der og snakket med kvinnene som blir voldtatt når de må gå ut for å hente ved. Kvinnene har ikke noe valg, mennene blir drept hvis de går ut.

Dette er ikke voldtekt for lystens skyld. Det er aggresjon med penis som våpen. Under og etter massevoldtekten sier mennene: -Vi skal utslette dere.

Det er en måte å knekke kvinnene på, og dermed også samfunnet de kommer fra. Voldtektene er ekstra smertefulle fordi mange av kvinnene er omskåret og sydd igjen. Voldtekt fører dermed til store skader.

Når de kommer tilbake blir kvinnene utstøtt. Det vet voldtektsmennene utmerket.

De store skadene øker faren for hiv-smitte. Det er derfor ekstra opprørende å lese Khartoums reaksjon:

Sudan has refused to allow aid groups to bring into Darfur more rape kits that include medication that reduces the risk of infection from H.I.V.

The government has also imprisoned rape victims who became pregnant, for adultery. Even those who simply seek medical help are harassed and humiliated.

Kristof har også et og annet å si George Bush. Etter å ha frontet Sudan, har administrasjonen lagt seg lavere. Uten at volden har avtatt. Kristof finner det skammelig.

Those women who spoke to me risked arrest and lifelong shame by telling their stories. Their courage should be an inspiration to us – and above all, to President Bush – to speak out. Mr. Bush finally let the word Darfur pass his lips on Wednesday, after 142 days of silence, but only during a photo op. Such silence amounts to acquiescence, for this policy of rape flourishes only because it is ignored.

A Policy of Rape