Kommentar

En fremtredende representant for kurderne i Syria forsvant fra Damaskus 10. mai, og ble onsdag overlevert død til de pårørende. Sheik Mohammad Maashouq al-Khaznawi heter mannen, som ikke var kjent for å søke konfrontasjon med myndighetene, men var opptatt av å beskytte sitt folk.

Fremmede navn og steder ville normalt bare gjort det til en registrering. Men se; sheikh Mohammad Maashouq al-Khaznawi var i Oslo i februar, på et seminar om religiøs frihet, og må ha gjort inntrykk. En representant for LO sto frem på TV 2 og uttrykte uro for hans skjebne. Amnestys John Peder Egenæs levde opp til Amnestys beste tradisjoner og gikk langt i å antyde at syriske myndigheter står ansvarlig. Sheik al-Khaznawi skal ha blitt torturert.

Til slutt sto Frida Nome fra Prio frem og sa at hvis Syria sto bak drapet på journalisten Samir Kassir i Beirut torsdag, og drapet på sheiken, så tyder det på at regimet har fått panikk. Det kan hun ha rett i, men det er ikke brutaliteten i seg selv som tyder på det. Den er av kjent syrisk varemerke, men timingen er svært dårlig.

USA vil be Sikkerhetsrådet om å utvide granskingen av drapet på Rafik Hariri til å omfatte drapet på Samir Kassir.

Drapet på sheiken burde minne oss om hva den utvidede kampen mot terror egentlig handler om: forsøk på demokratisering blir møtt med vold av regimer som det syriske. Kurderne i Syria har det vanskelig. Nå er de oppmuntret av friheten på den andre siden av grensen. Syrias eneste svar er å likvidere en ansett leder.

Det har vært demonstrasjoner i minst to byer mot sheikens død. Myndighetene har fått personer til å innrømme drapet på TV, men dette tror ikke familien på.

-Vi var sikre på at han kom til å bli drept, sa en av sønnene.