Kommentar

Avsløringen av Deep Throat var nyheten som fort døde hen. W. Mark Felt var ikke like spennende som i fantasiens verden. Gammel var han og.

Men det er merkelig at ikke noen av riksavisene tar for seg myten om Deep Throat. Svein A. Røhne i VG tar for seg historikken og alle spekulasjonene. Men det spennende er hvordan myten om Deep Throat har påvirket journalistikken.

Watergate var gravende journalistikks glansnummer. Avsløringene til Carl Bernstein og Bob Woodward er noe journaliststanden og den fjerde statsmakt har levd på siden. Den inneholdt pressens raison d’être; å våge å grave, selv om trådene fører helt til topps. Alle journalistspirer har en Bob Woodward eller Carl Bernstein i magen; ønsket om å demaskere uretten.

De lykkes. USAs president ble tvunget til å gå av. Det er fortsatt en utrolig historie, som forteller om styrken i det amerikanske demokratiet.

Men Watergate er noe annet. Den ble emblematisk for en venstreliberal oppfatning som har levd sitt eget liv: mange ser på Bush på samme måte Nixon: en de ikke kan utstå. De føler at det er den samme kampen. Men akkurat som vi sa i 1968: generalene utkjemper gårsdagens krig, og når autoritetene ser fremover ser de i virkeligheten i sladrespeilet. Det samme gjør mange av de overflatiske USA-kritikerne idag.

Myter er noe man ikke skal pelle på. De lever sitt eget liv, og modifiseres etter behov.

For pressen er Watergate en nyttig legitimering av deres rolle. Til tross for at den for lengst er blitt en betydelig maktfaktor, som former agendaen og tenker tradisjonelt og kommersielt. Journalistene er blitt lønnsadel, men kan kose seg med tanken på å fungere som Woodward in spe.

Politiske 2_kommentarstream kan kjæle med myten om at de står på samme side som det riktige USA, det som vant over Nixon i 1974. De er overbevist om at kampen mot Bush av idag er en parallell til kampen mot Nixon og hans krig.

Men det er det med myter at de alltid er et svar på omstendigheter. De rommer alltid en dypere sannhet. Men man må rett og slett kjenne deres genealogi, deres slektstre, opprinnelse og utvikling. Et interessant prosjekt når det gjelder Watergate og Deep Throat.

Noen ganger må man avlive myter. De har levd på overtid. Mye tyder på at den antiamerikanske selvforstsåelsen er offer for et slikt fenomen.

Det som den gang opplevdes som en stor nasjonal krise, kan idag fremstå som et tegn på styrke. USA moved on. Den samme viljen til kritikk som felte Nixon, er idag aktiv overfor den mørke siden av krigen mot terror.

Men dette levende, dynamiske USA er noe antiamerikanismen ikke får med seg.

En interessant detalj om W. Mark Felt:

Mr. Felt, who was convicted in 1980 on unrelated charges of authorizing government agents to break into homes secretly, without warrants, in a search for anti-Vietnam War bombing suspects from the radical Weather Underground in 1972 and 1973. Five months later, President Ronald Reagan pardoned him on the grounds that he had «acted on high principle to bring an end to the terrorism that was threatening our nation.»