Kommentar

”Iraq-gate”

Det har lenge vært tendenser til hysteri rundt Kelly-saken i Storbritannia. Gjennom flokkmentalitet og overbudspolitikk har journalister blåst saken opp til proporsjoner den neppe fortjener. Den er blitt sammenligninget med Nixons Watergate så ofte at det er blitt en ”offentlig sannhet”. Den erfarne undersøkende journalisten Tom Bower i The Guardian skrev for eksempel lørdag at ”The echoes of Watergate are deafening.”

Derfor er det interessant når Daily Mirror inviterer Carl Bernstein til å kommentere saken, og Bernstein på de fleste punkter avviser at sammenligningen er gyldig. Bernstein minner om hva Watergate var.

“Britain’s newspapers have been full of comparisons between Blair’s predicament and Nixon’s Watergate, most not apt. Watergate was about a criminal conspiracy led by a criminal president to undermine the constitution of the United States; a president who ordered break-ins, firebombings, 2_kommentartained a presidential burglary squad, ordered illegal wiretaps and payments to buy his burglars’ silence and sought to undermine the electoral process.”

The Guardians David Aaronovitch observerer at det ikke er godt å si hvem som er verst, regjeringen eller pressen, når det gjelder å blåse og drive heksejakt på kilder og å selge en sak for mer enn den er verdt. I norske medier får vi nesten bare høre om regjeringens synder, ikke om pressens. Man beskytter sine egne, og har instinktivt mer tiltro til BBC enn til Blair.

Kelly-saken er en tragedie på flere plan. Kelly var britenes kanskje fremste ekspert på Irak og Saddams våpen, og en som mente at det ikke var noen annen måte enn krig for å få avvæpnet Saddam Hussein. Hvis Kelly var blitt behandlet på en ordentlig måte av sin arbeidsgiver Forsvarsdepartementet, kunne han ha vært et sterkt kort for regjeringen i dens forsvar for Irak-krigen.

I går ga Kellys enke og døtre en gripende redegjørelse for den enorme påkjenningen Kelly ble utsatt for og hvordan han tok hele saken innover seg og det til slutt ble en byrde som var for tung å bære. Kanskje er det mer relevant å sammenligne med Tønne-saken her hjemme, enn med Watergate.