Kommentar

I forbifarten fra Sandefjord bibliotek, bloggervanen vond å vende. Sunday Times hadde sju sider Kelly. Ingen fasit. Sad story. Han ble squeezed fra mange kanter. I dekningen av etterretning og alt som har med krigen å gjøre er det to strands, grovt sett: den finmaskede og den grove. Den første er opptatt av detaljer. Inne i den ene historien er det uendelig mange små og middels store. I den grovkornede verden er det hele tiden bare EN story: som er kampen mellom det gode og onde. Forget the details. Det har vært vanskelig å få ram på Blair. Han er for dyktig og leser angrepene for godt. Nå har de fått noe å spidde ham med: blod. After the fact. Mannen er død og kan ikke ta til motmæle. Slikt er vanskelig å beskytte seg mot. Angrepene på Blair har shakespearske dimensjoner: ulvepakket lukter blod, eller er det snarere 13. mars: attentatet på cæsar? parallellen er anklagene om at blair har erstattet parlamentarismen med presidentstyre.
de moralske vokterne vil ha det til at blair og Co jaget kelly i døden. her setter man likhetstegn mellom «forfalsket» etterretning og bruken av kelly som syndebukk. det gjør det til en dobbel forbrytelse. det ene henger ikke nødvendigvis sammen med det andre. men det vil mange medier i dag ha oss til å tro. man jaget kelly i døden fordi man hadde så mye å skjule.

om noe så virker det som om gilligan falt for samme fristelse som campbell. hvilket makes sense. regjeringen ønsket å make a case til offentligheten, og aksentuerte noe av materialet som skulle vært tonet med, med forbehold, eller kanskje utelatt. når kelly antyder dette, blåser gilligan det opp og out of proportion. det er verdt å minnes at det ble sagt i en samtale på radio. men regjeringen ønsket å slå tilbake påstandene med en gang.
kelly var en kunnskapsrik, dyktig og, virker det som, sympatisk vitenskapsmann, som snakket med journalister off record. her har han falt som offer for sin egen åpenhet. det ble lagt en renneløkke rundt halsen hans, og da navnet hans ble kjent, var han i fritt fall. her har MoD, forsvarsdeptet, mye å svare for: først ga de så mange detaljer om kilden at journalister ringte og spurte om det var kelly, hvilket de bekreftet. det hadde de lovet kelly ikke å gjøre. han fikk en dags varsel om at han var in the open.

bbc skulle seile under avsløringens flagg, men kelly ble malt istykker mellom kvernsteinene regjering/BBC.

Detalj: kilden til niger-storyen var fransk etterretning! ifølge ST. Det var grunnen til at den britiske regjering ikke kunne oppgi kilden, ikke en gang til amrikanerne, for paris ønsket ikke å stå som bidragsyter til en krig mot irak.

ps. kelly var ikke klar over at han var gilligans eneste kilde, men forsto det da han gjenkjente visse ord og uttrykk som han hadde brukt selv. faktisk var det også en kollega av kelly som gjorde det samme og ba kelly si fra til ledelsen. blant annet skal kelly ha sagt at det var 30 prosent sannsynlig at saddam hadde kjemiske våpen klare. hvilket tas som et bevis på hvor svak case blair/bush hadde av motstanderne.
en av de mest alvorlige sidene gjelder spørsmålet om saddam hadde startet opp igjen atomprogrammet. ryktene gjaldt ikke bare yellowcake fra niger, men også to andre afrikanske land, bl.a. kongo. etterretningen anslo at saddam ville ha atomvåpen innen ti år. jeg forstår det slik at rapportene kom fra flere hold, de var fuzzy, men tydet på at saddam var i bevegelse igjen. ikke minst fordi han fikk mye mer penger å rutte med etter at ledningen til syria ble åpnet.

det er bildet som tegner seg: signalene er upresise, men flere. blair har sine ord i behold: historien villle ikke tilgitt oss om vi hadde sittet stille. 30 prosent er mye når det gjeldre masseødeleggelsesvåpen.

blair hadde en interessant observasjon i talen til kongressen torsdag: vi står oppe i en unik situasjon etter 11/9. Det finnes ingen paralleller i historien vi kan støtte oss til.