Kommentar

Det er merkelig å oppleve hvordan verden stanset opp fordi paven lå for døden. Tysk TV la om programmet og sendte enten live fra Roma, studiosamtaler eller historiske opptak. Hvis noen skulle være i tvil: Johannes Paul II er en ruvende skikkelse.

Selv i protestantiske Norge slår det noen bølger inn. Arnt Stephansen har i flere dager fortalt om den spesielle atmosfæren på St. Petersplassen.

Johannes Paul II imponerer ved sin utholdenhet, sin styrke og sitt mot. Han er blitt en institusjon i seg selv. Som sådan avtvinger han respekt selv fra de likegyldige eller motstandere. Tenk bare på hans omfattende reiseprogram, selv som gammel mann.

Han var en mann av paradokser, som denne artikkelen i Financial Times viser. På den ene siden, radikal og åndelig overfor en totalitær sovjetkommunisme. På den andre siden dogmatisk og sosialt konservativ. Dette siste har vært en skuffelse for mange.

På 1840-tallet skal det ha blitt spådd at det ville komme en pave fra øst som skulle befri slaverne. Karel Wojtylas paveinnsettelse hadde derfor messianske trekk. Det er klangbunner her som nordmenn knapt kan fatte. Vi kunne kanskje forstått litt mer av østlige naboer hvis vi forsøkte.

Hvordan kirken ble bevarer av den polske nasjon. Hvordan åndlighet overlever. Polens okkupasjon varte lenger enn fem år. Først den nazistiske, så den kommunistiske. Wojtyla opplevde dem begge.

Jomfru Maria, jomfru Fatima i Portugal, og den svarte madonna i Chestochowa, betydde mye for paven. Han mente det var disse kvinnelige gudommelige skikkelsene som beskyttet ham.

From the outset, he was convinced of the providential nature of his pontificate. «Is it not Christ’s will that this pope should manifest at this precise moment the spiritual unity of Europe?» he said rhetorically on his first papal visit to Poland in 1979, eight months after being elected.

Den katolske kirken betydning for styrken i Solidaritetsbevegelsen kan ikke overvurderes. Bildene av knelende verftsarbeidere som mottar nattverden på Lenin-skipsverftet utendørs, er gripende.

Wojtyla har en stor plass i the Hall of Fame, av helteskikkelsene som felte sovjetkommunismen. Sammen med størrelser som Solzjenitsyn. Også han er blitt en skuffelse som gammel: en sur gammel grinebiter. Men hva gjør det? Han storhet blir ikke mindre av den grunn.

Det er mange slike spørsmålstegn ved Wojtyla: at han fikk helligforklart 480 helgener, fler enn alle andre paver til sammen. Blant dem han ville helgenforklare var pave Pius XII, paven under Holocaust.

Han rakk å beatifisere stifteren av Opus Dei.

The conservative in John Paul led him to give less weight to the traditionally influential counsels of the Jesuits. Instead he turned to the Opus Dei movement, making it one of the most powerful forces in the politics of contemporary Catholicism. He beatified in an almost unseemly hurry Monsignor Josemara Escrivá de Balaguer, Opus Dei’s Spanish founder.

Som FT-kronikørene er inne på: noe av dem samme staheten Wojtyla brukte overfor kommunismen, la han senere for dagen i sitt forsvar av troen. Slik er menneskene.

Det var andre ting også som kastet skygger over hans siste tid. Ikke minst alle pedofili-sakene fra USA.

Wojtyla var den første ikke-italienske pave på 450 år. Hvor lenge går det før vi får en ikke-europeisk pave? Det er på høy tid.

FT.com / Europe / John Paul II – Pope John Paul II’s legacy of paradox