Kommentar

Den irske politikommissæren Peter FitzGerald må være en modig mann. Den 20 sider lange rapporten om drapet på Rafiq Hariri 14. februar, er usedvanlig ærlig. Libanon og Syria rykket fredag ut og tok avstand fra rapporten. Annan ringte Assad og Lahoud og varslet dem om innholdet. Ble rapporten for sterk kost for Annan/FN også?

For en gangs skyld er ikke en FN-rapport wishy-washy. Den går rett på sak og beskriver motivet for å drepe Hariri: Han satte seg opp mot syrisk dominans.

Som i en klassisk mafia-story advarte Assad Hariri: Han kom ikke til å tillate at Syria mistet kontrollen. Hvis Hariri prøvde seg på noe slikt, spilte han med sitt liv:

Syrian President Bashar Assad threatened former Lebanese prime minister Rafiq Hariri with «physical harm» last summer if Hariri challenged Assad’s dominance over Lebanese political life….

Assad said that «Lahoud should be viewed as his personal representative» in Lebanon and that «opposing him is tantamount to opposing Assad himself,» the report states. Assad then warned that he «would rather break Lebanon over the heads of» Hariri and influential Druze political leader Walid Jumblatt «than see his word in Lebanon broken.»

Men unge Assad har ikke sin fars kløkt. Tiden var ikke gunstig for et slikt dristig attentat. Assad overplayed his hand, og det betaler han nå dyrt for. Hans stilling innad er neppe styrket etter utmarsjen fra Libanon.

Emile Lahoud var Syrias løpegutt. De ville gjerne beholde ham som president i en tredje periode, men da måtte grunnloven endres. Trusselen kom da Hariri nølte.

Han ga etter og stemte for, men trakk seg senere som statsminister. 3. september vedtar Sikkerhetsrådet resolusjon 1559, som krever full syrisk tilbaketrekking. Syria og Assad så på dette som Hariris verk. Mye tyder på at det beseglet hans skjebne.

«The Syrian leadership held Hariri personally responsible for the adoption of the resolution,» FitzGerald said sources told him. «Clearly, Mr. Hariri’s assassination took place on the backdrop of his power struggle with Syria.»

Rapporten har bare forakt til overs for det libanesiske politiarbeidet. Etterforskningen er effektivt sabotert. Man har ødelagt bevismateriale, eller latt det forsvinne.

Det har vært krav om en internasjonal gransking, og Libanon reagerte med å si at man ikke har noe imot det. Men FitzGerald sier det er bortkastet så lenge de samme folkene sitter i ledelsen for libanesisk og syrisk sikkerhetstjeneste.

Det sier sitt om Syria og Libanons ledelse at de legger skylda for polariseringen som førte til attenatet på den nevnte FN-resolusjonen. Det var krefter utenfra som blandet seg inn og lagde spetakkel, sier de, i fullt alvor. Det finnes de journalister og forskere som tar dem alvorlig.

Hariris død kan være begynnelsen på slutten for Assad og Baath-styret i Syria. Det har sittet lenge på overtid, og med de vindene som nå blåser blir det stadig tydligere.

U.N. Report Quotes Threat By Assad to Harm Hariri

Lebanese officials reject UN report