Hans Rustad De fleste har vel fått med seg at London-ordfører Ken Livingstone igjen har vært i hardt vær. Her er historien i korte trekk. Denne mer eller mindre profesjonelle bråkebøtten med noe tvilsomme synspunkter på hva som regnes som korrekt atferd overfor andre mennesker, har igjen skandalisert Labour-partiet. Etter en privatfest, finansiert av britiske skattebetalere, ble han konfrontert av Evening Standard-journalisten Oliver Feingold, hvorpå The Lord Mayor ble rasende. Han beskyldte Feingold for å opptre som KZ-leirvakt (Daily Mail-gruppen, som eide Evening Standard til 1977, flørtet med fascismen på 1930-tallet) – dette til tross for at Livingstone selv i sin tid arbeidet for samme selskap. Feingold meddelte at han er jøde og fant sammenlikningen usmakelig. Livingstone nekter fortsatt å be om unnskyldning.
Som en slags avledningsmanøver skrev Livingstone en artikkel i The Guardian i forrige uke, der han fullstendig skiftet tema. Artikkelen har to temaer: for det første at det meste som går galt her i verden skyldes Israel, og for det andre at «noen av mine beste venner er jøder».
Det er nesten ikke til å tro – en mann som gang på gang har blamert seg med mildt sagt lite gjennomtenkte kommentarer om Midtøsten (i og for seg et lite relevant tema for en lokalpolitiker), som i sommer inviterte og uttrykte sin støtte til den egyptisk-fødte kvinnefiendtlige, homofobe, rasistiske terrorideologen sjeik Yusuf al-Qaradawi (til tross for skarp kritikk fra hans egen venstresides kvinne- og minoritetspolitiske talspersoner), er ennå ikke i stand til å argumentere på annen måte enn ved hjelp av klisjeer.
Siste utvikling i saken kom for et par dager siden, da den amerikanske forhenværende Ku Klux Klan-leder David Duke uttrykte sin støtte til Livingstones kamp mot det globale jødeveldet.
Er Ken Livingstone rabiat antisemitt eller kun notorisk bråkmaker? Jeg vet ikke. Denne historien diskuteres i det vide og det brede i britiske blogger. De fleste ser ut til å trekke den konklusjon at Londons ordfører først og fremst har et atferds- og aggresjonsproblem, og at han i tillegg preges av den radikale venstresidens tradisjonelle antisemittiske tankegods, uten at han dermed nødvendigvis er personlig antisemitt.
Denne artikkelen fra Haaretz oppsummerer de siste månedenes antisemittiske tendenser fra Storbritannia.
Følgende blogger har fyldig dekning av Livingstone-saken:
