Hvem har invitert David Irving til København til helga, og hvem vil høre på ham? Tid og sted er også hemmelig, og kun spesielt inviterte får delta. Journalister har ingen adgang. En «ekspert» sier til Berlingske at arrangørene har grunn til å være paranoide på grunn av anti-fascister som vil ønske å stanse møtet, men sannheten er vel heller at det paranoide er et grunntrekk ved disse menneskene. De hevder å ha den egentlige sannheten, men alle motarbeider dem og konspirerer, særlig jødene. (Sjefkonspiratoren er Elie Wiesel).

Blant mulige arrangører så godt som utelukkes nynazister, siden Irving antagelig ikke tør etter at kritikeren Deborah Lipstad fikk britisk retts medhold i at Irving er antisemitt og holocaustfornekter. Han har kanskje ikke «råd» til å bli tettere koblet til nynazister enn han alt er, de noe «penere» revisjonistene regner seg jo som vitenskapsmenn og sannhetsvitner.
Det finnes to revisjonistiske grupperinger i Danmark som kan være inne i bildet: muslimske revisjonister (Hizb-ut-tharir) og danske revisjoner av David Irvings og Norman Finkelsteins slag (Dansk Selskab for Fri Historisk Forskning, DSFFHF).
Berlingske skriver at den siste er den mest opplagte gruppering bak Irvings besøk.

Hjemmesiden til de danske revisjonistene i DSFFHF er utformet som en kopi av hjemmesiden til Det danske senter for studier av Holocaust og Folkemord, Holocaust-utdannelse, ifølge sistnevnte trolig i håp om å villede særlig unge som leter etter informasjon om Holocaust, men kanskje ikke har lært så mye om det i skolen, og dermed ikke klarer å sortere sidene fra hverandre.
«Internet Macht Frei» står skrevet øverst i høyre hjørne under et bilde av inngangsporten til Auschwitz. Paranoia på egne vegne, og ironi overfor forfølgelsen og utryddelsen av jødene i Europa.

En av gruppens sentrale personer er Christian Lindtner, som presenterer seg som ph.d. og forhenværende universitetslærer i en rekke land. Han skal også ha skrevet «tallrike vitenskapelige bøker og artikler», står det i presentasjonen, som føyer til at journalister ofte kaller dem «pseudovitenskapelige». Hvis en leser artiklene som er lagt ut, og det holder å lese overskriftene, forstår en straks hvorfor.

Lexikon Rechtsextremismus, som presenterer seg som et oppslagsverk mot høyreekstremisme, har Lindtner i sitt register. Der står det at han mistet jobben sin i 1992 som språkprofessor i indisk ved København-universitetet fordi han ble tatt i ulovlig innføring av luksusbiler til Danmark i forbindelse med forelesningsreiser i utlandet.
Fire år senere framsto han for første gang offentlig som en forsvarer av revisjonismen. Han fikk publisert artikler i Danmarks fremste aviser, som Information, Berlingske og også Kristeligt Dagblad. Spesielt nevnes en artikkel i Berlingske i 1998, med tittelen «Nytt lys på Holocaust», der han har et typisk revisjonistisk forehavende – å argumentere for at Holocaust ikke er noe spesielt i historien. Artikkelen skal ha vært skrevet på et (også typisk revisjonistisk) «høyintellektuelt nivå» (som regel kan tilføyes «tilsynelatende»). Han bygde argumentasjonen i stor grad på materiale fra the Institute of Historical Review, en institusjon som regnes som selve løgnfabrikken til folk som Irving, Ernst Zündel og andre som har gjort det til en misjon å fortelle om jødenes bedrag, og særlig Holocaust-bedraget. Han stilte også spørsmålstegn ved tallene på drepte jøder i Holocaust, enda et tema/spørsmål som definerer revisjonistene. Han brukte som argument det mye lavere tallet på jøder som var registrert i Auschwitz, uten å tenke på – eller med vilje overse – at de fleste jødene gikk rett fra seleksjonen på plattformen og inn i gasskamrene uten å bli registrert. Det var de som ikke ble drept umiddelbart, som fikk tatovert nummeret på armen. Artikkelen hans vekket reaksjoner, og det kan virke som det er fra dette tidspunktet han virkelig legges merke til.

Akkurat som Irving ga Lindtner fullstendig blaffen i saklig kritikk, såvel som i vitenskapelige argumenter, og publiserte sin omstridte artikkel også på tysk. Den er også publisert på hjemmesiden til kjente antisemittiske organisasjoner. Han inngår i dag i et nettverk av historierevisjonister og høyreradikalere som besøker hverandres grupperinger og holder foredrag. Måtte de aldri bli stuereine nok til å annonsere sine møter og foredrag åpent.