Kommentar

I løpet av de siste årene har vi sett en betenkelig utvikling i Storbritannia. Britiske jødiske politikere fremstilles som griser og pengeutsugere, avistegnere antyder at Ariel Sharon ernærer seg av ikke-jødiske barns blod (og tegneren vinner senere en pris for kunstverket), Londons ordfører karakteriserer jødiske journalister som konsentrasjonsleirvakter mens han samtidig hygger seg sammen med en av de mest rasistiske, kvinnefiendtlige og homofobe islamistene verden har sett, åpenbare antisemitter inviteres til Overhuset, forskjellige kirkesamfunn og vitenskapelige institusjoner ivrer for boikott av israelske varer og tjenester, og tallet på vandaliseringer av synagoger, jødiske gravlunder og trusler mot jødiske privatpersoner er ett av de høyeste i Vest-Europa.

I tillegg til muslimske ekstremister er det i stor grad venstreradikale og såkalte intellektuelle miljøer som forfekter antisemittiske holdninger i Storbritannia i dag. Den høyreekstreme rasismen er farlig, men fordømmes og motarbeides av de aller, aller fleste. Den venstreradikale antisemittismen blir enten tiet i hjel eller bortforklart som «antizionisme» eller «legitim Israel-kritikk».

Dette er ikke noe nytt for leserne av Document.no, likevel vil jeg anbefale denne artikkelen av David Hirsh – og en av de som har engasjert seg sterkest mot de britiske universitetslærernes planlagte boikott av sine israelske kolleger. Hirsh har selv politiske sympatier til venstre for midten, og gir en grundig gjennomgang av forholdet mellom antisemittisme og antizionisme.

Dette er obligatorisk lesning.

Lenke til Hirsh’ artikkel via alltid leseverdige Harry’s Place.