Presidenten trekker en linje i sanden i dette nye intervjuet.

 

I går offentliggjorde Jeffrey Goldberg i The Atlantic et breddeintervju med president Obama; temaet var Midtøsten.

De påfølgende kommentaren til artikkelen har forståelig nok i stor grad forholdt seg til hans forsvar av politikken overfor Iran og administrasjonens håndtering av kampen mot ISIS. Men når man fordyper seg i kommentarene Obama fremfører i disse tunge sakene, ser man at en av presidentens mere bemerkelseverdige uttalelser har vært oversett: nemlig å sette likhetstegn mellom anti-Semittisme og benektelse av staten Israels rett til å eksistere.

 

Obama og Goldberg tok for seg temaet Israel under avslutningen av intervjuet. Presidenten innledet ved sterk påtale av dem innen det pro-Israelske miljøet som satte likhetstegn mellom hans kritikk av Israelsk politikk og anti-Israelske eller anti-semittiske holdninger.

 

«Dette forkaster jeg fullstendig»; ytret han.

 

Tvert i mot, hevdet presidenten, ved å ta i forsvar de felles frihetselskende verdier USA og Israel deler- og påpeke det når de tilsidesettes- bidrar han til å trygge dem; slik at de fortsatt kan vokse.

ANNONSE

 

«Jeg ønsker at Israel, og på samme måte USA, skal legemliggjøre de Judeo-Kristne (verdier), og endelig også det jeg anser some menneskelige eller allmenne verdier som har ført til fremskritt gjennom et årtusen», sa han.

 

«Jeg ønsker at Israel skal legemliggjøre disse verdiene fordi Israel er på linje med oss i striden for det jeg anser for å være sannhet».

 

Etter å ha klargjort hva slags Israelkritikk som ikke kan anses som antisemittisme; gikk presidenten videre til å definere hva som er antisemittisme.

 

Obama ga følgende svar:

 

Jeg tror at et godt utgangspunkt er: Anser du at Israel har rett til eksistens som et hjemland for det Jødiske folk; og kjenner du til særlige omstendigheter i Jødisk historie som kan ha tvunget frem dette behovet og denne trangen? Og hvis du svarer nei; om du har den tanke at historien ikke har betydning, så er det et problem etter min oppfatning. Om du, på den andre siden, erkjenner berettigelsen av et Jødisk hjemland, om du erkjenner det aktive nærværet av antisemittismen- at det ikke er noe i fortiden, men noe som er i nåtiden- hvis du erkjenner at det finnes mennesker og nasjoner som, om anledningen skulle by seg, ønsker å skade Israel på grunnlag av en forkvaklet ideologi. Hvis du erkjenner dette, burde du være i stand til å stå sammen med Israel der landets sikkerhet er i fare; du burde være istand til å være på linje med Israel hva angår å påpeke doble standarder i internasjonale fora; du burde være på linje med Israel hva angår å sikre at landet ikke isoleres internasjonalt.

 

 

Kjernen i dette ligger i at Obama definerte anti-Sionisme- i motsetning til krass offentlig kritikk av Israel og dets politikk- som antisemittisme.

Slik han fremstiller det, er benektelsen av Israel’s rett til å eksistere (altså Sionismen) en fornektelse av historien, og røper en umoralsk verdensanskuelse. Obama er i samme bås som andre verdensledere så som den britiske statsminister David Cameron og den franske statsminister Manuel Valls, begge to kritiske overfor den Israelske nybyggerpolitikken og talsmenn for en tostatsløsning, begge har dessuten satt merkelappen antisemittisme på «anti-Sionismen», i sterke ordelag. Obamas ordbruk er for øvrig i samsvar med det amerikanske utenriksdepartementets offisielle definsinsjon av antisemiitisme som omfatter «fornektelse av det Jødiske folks rett til selvbestemmelse og fornektelse av Israels rett til å eksistere».

 

Obama har ordlagt seg på en måte som er langt mer veltalende og innholdsrik enn dem før ham. Forklaringen han gir på hvorfor motstand mot Israels eksisten i utgangspunktet er intolerant er på samme tid både moralsk, historisk og strukturert begrunnet. Å overgi jødene til en statsløs tilværelse er etter Obamas oppfatning å tilbakestille det fremskrittet man på smertefullt vis har oppnådd i retning av aå bli behandlet som likeverdige av resten av verden samt å bli beskyttet mot fordommer. Det ville være å skru klokka tilbake til en mørkere tidssalder; der jødene ikke eide et nasjonalhjem som stilte opp for jødenes rettigheter og ga tilbud om tilflukt. Det ville være å frasi seg moralsk ansvar for tidligere tider forfølgelse og ville være overlagt uvitenhet om hva det dette ville medføre.

 

Eller, som presidenten sa til Goldberg: «Jeg vil anse det som et moralsk tillitsbrudd i egenskap av president for de Forente Stater, og et moralsk tillitsbrudd fra Amerikas side, om vi ikke beskyttet Israel og tok et standpunkt for landets rett til å eksistere; ikke bare fordi det ville et tilbakeskritt i forhold til det tyvende århundres historie, det vil medføre et tilbakeskritt i forhold til det neste århundredets historie».

 

(Det skal bermerkes at Obamas utførlige fordømmelse av anti-Sionsimen også angår og omfatter anti-Sionistiske ultraortodokse sekter og de som er antinasjonalister av prinsipp. Det presidenten påpeker er ikke at slike besitter personlige fordommer mot jøder; men at de strukturelle konsekvensene av deres synspunkter utvilsomt vil være anti-jødiske. Han hevder at anti-semittismen, som andre former for rasisme, kan vedvare strukturelt om den videreføres av personer som i sine personlige handlemåter ikke er intolerante.)

Obamas utspill forklarer også hvorfor han er en slik følelsesladd talsmann for to stats løsningen: Han anser opprettelsen av Israel som en moralsk triumf over historisk urett; og ønsker det samme for Palestinerene. Svaret han gir på den Israelsk-Palestinske konflikten er at man ikke skal undergrave legitimitieten til en av partene; men heller sikre at begge besitter sine egne hjem. Noe annet ville være å sette moralske fremskritt i revers, heller enn å fremme dem.

 

Utover å gi innsikt i Obamas verdensbilde; hviken rolle spiller egentlig hans innblikk her? For det første har det umiddlebar relevans i forhold til de debattene som føres på høyere undervisningsinstitusjoner om boikott, nedsalg av aksjer og sanksjoner (BDS) rettet mot Israel. Det er nå godt dokumentert at lederne og de grunnleggende prinsippene i de organsiajoner som arbeider for BDS ikke bare krever opphør av okkupasjonen, men i praksis også krever avskaffelsen av staten Israel gjennom en tilstrømning av millioner av Palestinere; slik at staten Israels egenart oppheves, og jødene pånytt blir statsløse.

barghouti.omar

Som det ble sagt av Omar Barghouti: «Israel var Palestina, det er ingen grunn til at det ikke pånytt skal hete Palestina». Der Obama har som mål å opprette to stater for to folk, ser BDS bevegelsen- som sitt Israelske speilbilde i settlerbevegelsen- seg det som sitt mål å utarme den ene parten til fordel for den andres . Elever ved høyere utdanningsinstitusjoner kan jo vurder hvilke av dissse sysnspunktene som har mest moralsk tiltrekningskraft.

 

Obamas synspunkter er også et utkast til retningslinjer for hvordan utdannisninstitujoner skal forholde seg til det vanskelig spøsrmålet om hvem som skal gis en stemme blant talere og organsisajoner som er kritiske overfor Israel. Her har presidentens synspunkter gitt oss en klar retttesnor for opplyst diskurs: Sterk kritikk av Israel, ja, kritikk av Israels eksistens, nei.

 

 

 

Tabletmag 2015 05 20

Yair Rosenberg

http://tabletmag.com/scroll/191196/obama-denying-israels-right-to-exist-as-a-jewish-homeland-is-anti-semitic

 

Artikkelen er lett bearbeidet i forhold til den engelske originalteksten.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629