Kommentar

Hva kunne være et bedre symbol på et nytt demokratisk Irak enn en kurdisk president? Det er ikke utenkelig. Kurderne ligger an til å få 25 prosent av stemmene og kjører frem Jalal Talabani som president.

Det er uansett svimlende å tenke tilbake på hva som har skjedd på 14 år: I 1991 flyktet kurderne barføtt over snødekte fjell til Tyrkia og Iran. De flyktet for Saddams hevn, ribbet til skinnet. Kun amerikanernes flyslipp og flyforbudssonen reddet dem.

Nå blir kurderne den mest sammensveisede gruppen i den nye grunnlovgivende forsamlingen, og de kan bli tungen på vektskålen. Dermed kan de sikre sitt eget selvstyre og at minoriteten blir hørt. En viktig oppgave i Irak, som er vant til at makt er rett. Kurderne kan temme shiaene og hindre en islamsk republikk. Ayatollah Sistani sendte ut en erklæring idag om den nye grunnloven måtte samsvare med islamske verdier.

Nabostatene frykter demokrati, og de frykter like mye kurdisk selvstyre og stolthet. Det vil inspirere kurderne i de andre landene: Syria, Tyrkia og Iran. I alt utgjør kurderne rundt 25 millioner mennesker.

I stedet for å drømme om et selvstendig Kurdistan, som vil måtte utløse uro og kanskje inngripen, kan kurderne fungere som demokratisk surdeig i regionen. De forener respekten for minoriteten, demokrati og selvstyre. Er det rart Assad og mullahene skjelver, enn si Tyrkia, som har armenerne i bakhodet.

«Frigjøringen» av kurderne tør ha vært en medvirkende årsak til at nabolandene var så negative til å styrte Saddam.

«That leaves the Kurds in a position to make political demands.

«It’s truly a different ball game, and it’s new to this part of the world,» Barham Salih, the deputy prime minister and a top Kurdish official, said in his office inside the heavily fortified Green Zone. «There will be a lot of bargaining, a lot of back and forth, a lot of compromises.»

Securing the post of president would give the Kurds enormous power in appointing key members of the new government, including the prime minister and cabinet. It would also bolster the standing of Kurds in the Middle East, where the governments of neighboring Turkey, Syria and Iran are fearful of any moves toward independence by Kurds in their own countries.

Those governments will also watch closely what autonomous powers the Kurds demand.»

Tyrkia

Tyrkia har hele tiden gitt uttrykk for stor bekymring over stabiliteten i Nord-Irak. Det er nokså gjennomskuelig at Ankara gjerne skulle grepet inn, men vet det ikke kan, og kan bare skumme.
Omsorgen for Kirkuk skyldes frykten for at kurderne skulle få kontroll over den oljerike byen.

«Ankara is worried that tension in the northern Iraqi city of Kirkuk, an ethnically-mixed city with rich oil reserves, could lead to clashes that could pave the way even to an eventual disintegration of the neighboring country following a civil war. The United States has been silent in the face of Ankara’s simmering anger as Kurdish groups have moved tens of thousands of Kurds to vote in provincial elections in Kirkuk on Jan. 30.»

Rice tests troubled waters in Ankara

Tyrkerne var også veldig bekymret over negativ omtale i amerikanske medier. Rice svarte morsomt:

‘the United States had no influence over Hollywood and if it did the Bush administration would not have allowed the making of Michael Moore’s movie Fahrenheit 9/11.’

Mest lest

Les også