Det går en linje i Dagbladets dekning av Irak som kunne vært kalt: fra Slobo til Saddam.

Det er påfallende at Dagbladet har valgt seg en irakisk kommentator som åpenbart tilhører den gamle eliten under Saddam. Antiamerikanismen har vært tydelig fra første stund. Så også i kommentaren til valget. Ikke noen entusiasme å spore fra litteraturprofessor Shuja al-Ani. Han sitter hjemme i leiligheten på valgdagen fordi, som han skriver: «jeg ser ikke at noen av partiene virkelig representerer ei framtid for Irak. De fleste sunnipartiene har boikottet valget.» Han tilhører med andre ord sunnipartiene.

Dette må kalles bakstreversk, selv om norske medier gjør alt de kan for å presentere sunniene som en reell, og legitim opposisjon.

Det pussige er at Dagbladet valgte en mann med samme innstilling da de trengte noen innfødte til å kommentere Slobodans kriger. Også det en filolog, kjente Ljubisa Rajic. Vel, han kunne norsk, men dermed burde han vært lettere å lese: Rajic har forført mang en nordmann med sitt tilsynelatende Slobo-kritiske blikk. Men han viste aldri noen sympati med kosovoalbanerne, og heller ikke bosnierne for den saks skyld. Dermed etterlot han seg bare forvirring. Jeg husker spesielt en gang før krigen i Kosovo brøt ut, så fant man liket av en kjent kosovoalbansk menneskerettsforkjemper, Kelmendi. Rajic slo fast: KLAs verk. Alle visste at det var Slobos gangstere. Men det satt for langt inne for professoren.

Disse to eksemplene har det til felles at de plasserer Dagbladet enten på sidelinjen eller i de reaksjonæres leir.

Det er ingen følelse for urett, for hvem fremtiden tilhører: de 65 prosent av Midtøstens befolkning som er under 25 år, og som roper på muligheter og håp.

Les også

-
-
-
-
-