25.1: Lest i forget: David Rieff på BBC radio igår, hørte han snakke om FN: at det aldri har forekommet at en topptjenestemann har trukket seg i skam eller vanære. Ikke etter Rwanda, ikke etter Bosnia. Og sikkert ikke etter Darfur. Hvem? vi kan begynne med Annan selv, og gjerne ta med vår egen T. Stoltenberg. Rieff er blitt dyp pessimist etter Bosnia. Det internasjonale samfunn presterer bare ord, ord, ord. Det skjer ingen ting. Vi har lært, dvs. har lært å forstå hva som skjer, men gjør ikke noe med det. Det skjer nå, i Darfur, og det kommer til å skje igjen. True. Siste: Aftenposten med rystende reportasje om ungdommene som slo halvt ihjel Rusvik på Holmlia-bussen, uten at noen grep inn. Brutalt ran på bilsenter, mot kunder. Satt og så «livvaktene» på NRK2 sist mandag. Dagen etter var SIBA-arvingen kidnappet. Filmen ble virkelighet, og dem ungdommelige testosteron-volden, som driter i ofrene, blir stadig sterkere. Det er ikke til å komme forbi at mange av dem er utlendinger. Folk er rasende, men politikerne later som ingenting. Helt til det rammer dem selv, men da er de plutselig privatpersoner. Hva vi ikke vil: å erkjenne sammenhengen mellom volden på Holmlia-bussen og internasjonal terrorisme. Halshoggingen i Irak. Theo van Gogh. Det er noe av det samme. Samme voldsklima. Samme forakt for menneskeliv. Og den etnisk/religiøse komponenten: det er ikke vårt samfunn, ikke våre folk. Vi driter i dere.