Bjørn Stærk kommenterer: Vil anbefale The Power of Babel av
John McWhorter. Han skriver – og har nok de aller fleste
språkforskere med seg på – at ingen språk er mer eller mindre
funksjonelle enn andre, de er alle i stand til å uttrykke alt, (om
ikke med eksisterende ord så med nyskapninger). Årsaken til
språkendringer er for det første at språk alltid endrer seg, sakte men
sikkert, i mer eller mindre tilfeldig retning, og dessuten at en
person som går rundt med to språk i hodet samtidig vil begynne å
blande dem sammen, bruke ord fra det ene språket i det andre. Engelsk
er et resultat av dette – 99% av ordene i engelsk er importert fra
fransk, latin, skandinavisk og andre språk. Nå er det norsk som
importerer fra engelsk.

Frykten for at språk skal dø ut pga import av ord er ubegrunnet fordi
prosessen normalt er treg og tilfeldig, og fordi ord bare er
halvparten av språket, den andre halvparten er grammatikken. Japansk
har f.eks. importert mange engelske ord etter krigen, men både
stavemåten og uttalen har blir japanifisert. Det samme skjer med
engelsk ord importert til norsk. Vi sier «mailen» ikke «the mail».
«PC» uttaler vi «pese», ikke «piisii». Norsk om 100 år vil være
annerledes, men det vil den være uansett om vi importerer fra engelsk
eller ikke. Om norsk forsvinner, vil det være fordi vi slutter å
bruke det, ikke fordi vi forandrer på språket vårt. Selv i en
europeisk nasjonalstat med engelsk som felles, offentlig språk er det
sannsynlig at vi vil fortsette å bruke norsk i private sammenhenger,
på samme måte som man i Tyskland bruker standard tysk offisielt, og
«dialekter» som kan være svært forskjellige privat. (BS)