Kommentar

Den kjente islamske professoren Tariq Ramadan har i siste liten fått sitt visum til USA inndratt av departementet for Homeland Security. Ramadan skulle gått inn i stillingen som professor ved Notre Dame University i Indiana.

Saken har vakt stor oppmerksomhet i USA, og akademikere protesterer.

Hvem er Ramadan? Han fremstilles ofte som far til den såkalte euro-islam, en europeisert utgave av islam. Andre mener at Ramadan er en ulv i fåreklær, og at han i virkeligheten er en svært farlig person.

Hans stamtre gjør ham spesiell. Bestefaren var ingen ringere enn Hasan al-Banna, grunnleggeren av Det muslimske brorskap i Egypt, forløperen til Al- Qaida. Malise Ruthven skriver at al-Banna forsøkte å kombinere innslag fra sufi-islam og politisk bevegelse, med al-Banna som både shaikh og Führer.

During the 1930s he expressed considerable admiration for the Nazi Brownshirts; but he may also have been influenced, as were some Hindu nationalists at the same period, by the muscular religiosity of the Boy Scouts and the YMCA. ( A fury for God)

Ideologen som inspirerte Al-Qaida, Sayyid Qutb, var også medlem av Brorskapet, og betalte dyrt for det.

Hva har det med Tariq Ramadan å gjøre? Han har undervist ved Freiburg-universitet og bodd i Sveits. Danske Brix, Hansen og Hedegaard gir i boken I krigens hus ett eksempel på Ramadans fundamentalistiske side:

Bråket om hijab begynte i Frankrike i september 1989, da tre gymnaselever ble bortvist. I 1993 inntraff en hendelse som fikk symbolsk kraft. En ung marokkansk kvinne som gikk i avgangsklassen på gymnaset i Grenoble, ble sterkt religiøs under ramadan, og stilte på skolen i hijab og nektet å drive gymnastikk i vanlig treningstøy. Skolen nektet, men jenta, som av alle ting het Schérazade, (som i 1001 natt) gikk til sultestreik i en campingvogn utenfor skolen. Mediene var til stede hele tiden, og det endte med seier, et av de viktigste slagene i kampen for hijab. To av jentas sterkeste støttespillere var brødrene Tariq og Hani Ramadan.

Hani driver det islamske senter i Genève, som ifølge den danske boken spiller en viktig rolle som møteplass for fundamentalister. Hani ble suspendert som gymnaslærer i Sveits høsten 2002 etter at han i et intervju med Le Monde hadde støttet stening av kvinner.

Begge brødrene hadde på slutten av 90-tallet innreiseforbud til Frankrike. Ifølge danskene støtter Tariq Ramadan Det europeiske råd for fatwa og forskning, hvis formann er ingen ringere enn Yussuf al-Qaradawi. Det var imamen som nylig besøkte Storbritannia, og som det kom frem har ytret seg positivt om selvmordsbombere osv. En klar parallell til den pakistanske Jamaat e-Islamiya- politikeren Quasi Hussain Ahmed, som nylig besøkte Oslo.

Problemstillingen er den samme: Disse religiøse lederne uttrykker seg kompromissløst blant sine egne, men tilpasser budskapet når de er i Vesten.

Ifølge den danske boken er en islamistforsker som Gilles Keppel blitt skeptisk til Tariq Ramadan. Det samme er den katolske presten Christian Delorme, som tidligere har hatt stor sans for islamologen.

Sakens kjerne: Det finnes ingen euro-islam. Det er bare en fasade for et forsøk på å introdusere islam i Europa uten at folk eller styresmakter merker hva som foregår. Demarkasjonen er der: De ønsker ingen integrasjon, men en gjennomtrengning: Derfor oppfordres muslimer til å utdanne seg og gjøre karriere. Men det legges stor vekt på giftermål mellom muslimer, og ekskluderende trekk som hijab for kvinner.

Akademikere i USA opplever visumnekten som en krenkelse av den akademiske frihet. Saken reiser noen tricky spørsmål. Det formelle er iorden hos Ramadan, men hvordan stiller det seg hvis det kan bevises at han står for helt andre verdier enn det vestlige universiteter bygger på?

Danskene har en interessant opplysning: De sier Ramadan nekter for at Koranen kan bli underkastet vitenskapelig analyse.