Det blir for mye om død og destruksjon. Bloggen trenger mer kunst og kultur. Betraktninger om hverdagslivet. Det som holder livet oppe.

Arnold Eidslott skiller seg ut. Han følger sin egen vei. Knapt noen bruker lenger de gamle, de store ordene, har den indre dannelsen, beveges av historie og lidelse, tror på Gud, har Ham med i diktningen, og han arbeider såvidt jeg vet som telemontør. Er det denne praktiske forankring som gir hans dikt tyngde?

Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832)

Vom Vater hab’ich die Statur, Des Lebens ernstes Führen, Vom Mütterchen die Frohnatur, Und Lust zu fabulieren.

Mitt folk
mitt nattslåtte folk

Luthers velsignelse
eller sverdets forbannelse

Se ravnen
på det lutende kirketaket

Se slangen
ved foten av fedrenes murer

Hvorfor dette
svarte slep av drapets faner

Det mørkner
over Tyskland vårt fedreland

Se gjenferd
fyller gatene i våre byer

Alle de døde
med sverd i hånd og uten ord

Tysklands sorg
bærer disse blødende og tause

Fra samlingen: Passchendaeles ruiner (1998)