Kommentar

Den franske spesialetterforskeren Jean-Charles Brisard, som arbeider for 6.000 etterlatte til 911-ofrene, sier det er mangelen på samarbeid mellom vestlige som gjør aksjoner av typen Madrid mulig.

Brisard, som gjør et intelligent og sympatisk inntrykk, ga flere eksempler på det dårlige samarbeidet til BBCs Hardtalk onsdag.

Det var Brisard som nøstet opp forbindelsen mellom Jamal Zougam, Salafist-partiet i Marokko og Tawhid-partiet i Tyskland, som Zarqawi står nær. Dermed var tråden knyttet direkte til Al-Qaida.

Men hvorfor ble ikke denne kunnskapen ervervet tidligere, og Zougam stanset? Marokkanske myndigheter tipset spanierne like etter Casablanca-bombene i mai 2003, om hva slags type Zougam var. Likevel fikk han holde på.

Kontoret Brisard leder er unikt med sine store ressurser. De har en database som gjorde det mulig å peke på Zougam. De har inngått samararbeidsavtaler med 35 regjeringer om utveksling av informasjon, og har fått underlagsmaterialet til flere rettssaker. Med denne basen var det ikke så vanskelig å utpeke Zougam, sier Brisard.

Han sier det ikke spiller noen rolle om en institusjon var privat eller offentlig. Poenget er at det burde være en stor sentral database alle regjeringer hadde tilgang til.

Slik det nå er halter samarbeidet mellom landene. Frankrike spurte f.eks. ikke om å få materialet på Al-Qaida cellen som ble sprengt i 2001, sier han.

-Hvordan velges angrepsmålene? Er det uavhengige celler som gjør det?

Utgangspunktet i Spania var restene av Al-Qaida-cellen som ble sprengt av dommer Baltazar Garcon i 2001. Den fikk lov å reetablere seg, og knyttet kontakt til Salafistene i Marokko, og Tawhid, og dermed til Al-Qaida, forklarer Brisard.

I USA har man vært opptatt av å ta ledelsen for Al-Qaida, men vel så interessanat er hvordan virksomheten finansieres gjennom frontselskaper som formelt driver veldedighet.

-90 prosent av money-trail goes back to Saudi-Arabia. Det er snakk om private donorer, bankfolk, medlemmer av kongefamilien som er sponsorer av store charities som er innblandet i terror.
-Vet de hva pengene går til?
-Det er vår jobb på påvise at det å gi penger til en bestemt charity er det samme som å gi penger til terror.
-Men er ikke Al Qaida i opposisjon til kongedømmet?
-Nei, ikke før 2003. Flere sentrale forretningsfolk ga penger til Osama bin Laden, selv medlemmer av kongefamilien. Det var ok at han drev jihad i utlandet og propaganderte for wahhabismen, så lenge han lot Saudi-Arabia i fred.
-USA visste vel om denne finansieringen?
-De forsøkte mange ganger å ta det opp med regjeringen, helt siden 1993 gjorde de det. Men Saudi-Arabia foretok seg ingenting.

I forbindelse med utspørringen av Richard A. Clarke og andre i Washington, spør BBC om 911 kunne vært forhindret:
-Nei, det tror jeg ikke. Det var varsler. Men etterretning er ingen vitenskap. For USA var det et kulturelt problem. De forsto ikke fenomenet. De visste om AlQaida man betraktet det som en ekstern trussel, og følte det var under kontroll. Saudi-Arabia sa hele tiden til dem: Vi har Osama under kontroll, vi vet hvor han befinner seg.

Brisard har liten tro på et europeisk CIA. Av strukturelle grunner er det vanskelig med samarbeid mellom landenes etterretning. Derimot ønsker han seg en sentralt database, bare med tilgang for regjeringer.

De kommer inn på truslene mot det liberale samfunn. Hvor skal grensene gå for f.eks. imamer som preker jihad og støtte til terror.

Etter en del frem og tilbake sier Brisard at det må gå en grense mellom religion og politikk. Disse menneskene får lov å virke for å drive religion og ikke politikk.

Brisard sier til slutt: -Det- blir en lang krig.