Kommentar

Europa er i krig med Al-Qaida. Det er tid for å gjøre opp status.

Nådetiden er over. Det har gått så lang tid siden 911 at Europa begynte å føle at det var forskånet for islamsk terror. Det var bare noe som angikk USA, og det var delvis selvforskyldt. Irak-eventyret forsterket denne oppfatningen. Folk flest har visst svært lite om alle celler og planer som er avslørt og forpurret. Det er mange som heller ikke ønsker å vite. Europeerne følte seg immune.

No more.

Hvis man er i krig, blir alle spørsmål vurdert ut fra om det tjener vår sak eller fiendens. Oppfatningen i mediene og akademia er at de er hevet over den slags partiskhet. Helt til man selv blir rammet.

NRK kverner og kverner på linjen om at et stort flertall var mot krigen, og at det at Al-Qaida står bak kan gå ut over Aznars parti. Det er merkelig at man ikke kan tenke litt lenger og spørre om ikke angrepet vil mobilisere folk til å støtte opp om regjeringen. For: Å påvirke valget er nettopp hva Al-Qaida ville. De ville ha inn Sosialistpartiet som har lovet å trekke soldatene ut av Irak. Det ville være et stort nederlag for USA om denne strategien lyktes. En stemme for Sosialistpartiet blir derfor en stemme for Al-Qaida, satt på spissen. Det er et resonnement du aldri vil høre fremført i NRK, for de er endimensjonale. Det finnes kun en type sjakkspill i deres hoder; og det er bygget opp slik at alt som taler til fordel for USA og Vesten i stort, blir holdt utenfor.

Terroristenes mål er å skremme med ekstrem vold. Hvis mediene løper deres ærend kan virkningen bli så destruktiv som de ønsker.

Det spanske folk viste fredag at de besitter kjærlighet til livet. Åtte millioner mennesker viste ikke bare sin avsky: det var en livsbekreftende handling. En erklæring om hva de står for, mot dødens budbringere.

Så kommer fortolkerne og begynner å rote det til, med sitt snakk om et politisk spill. Det er besudle ofrene og svekke bevisstheten og mobiliseringen mot terror.

Det er ved å vise at man benytter demokratiet, hyller friheten og bruker den til å spre toleranse, men samtidig uredd bekjempe intoleransen, at vanlige mennesker kan være med i kampen mot terror.

Terroren kan få grobunn i et bestemt klima. Muslimer må tåle å høre at dette er deres store prøvelsestime. Det er i navnet til deres religion at disse massakrene begås. Krever ikke det et svar og en selvransaking?

Jeg frykter at det sporet store deler av media befinner seg i, vil avspore oppmerksomheten. De vil være opptatt av at muslimer ikke må krenkes ved ubehagelige spørsmål. Behandlingen av mullah-Krekar saken i norske medier er en pekepinn om villet blindhet.

-Men dette er jo ikke Bagdad, lød en av kommentarene i Madrid torsdag.

Det ville være forferdelig om den også vil bli brukt om Oslo en dag. Ved stadig å legge skylden på USA og Bush bidrar mediene til at det en dag kan skje. Heller ikke terrorister er dumme. De forstår invitten til å påvirke.