Kommentar

Glitrende Thomas L. Friedman: Because We Could omde du ulike grunnene for å gå til krig mot Irak: The real reason, the right reason & the moral reason. Den virkelige grunnen var 11/9. Det hadde bygget seg opp en terrorist-boble som sa det var riktig å fly passasjerfly inn i sivile bygninger, riktig å drepe amerikanere, angripe USA og Vesten, at islam lå i krig med Vesten, som var svak og ikke villig til å forsvare seg. Det var nødvendig å punktere denne boblen, sier Friedman. Afghanistan var ikke nok. Det var nødvendig å la amerikanske soldater trenge inn til hjertet av den arabiske verden for å vise at amerikanerne ville forsvare seg. Alle har tatt budskapet, sier han. Regjeringene har forstått at USA mener alvor. Det kunne like gjerne vært Syria eller Saudi-Arabia, men det ble Irak. Fordi det var beleilig, USA har en høne å plukke med ham, og Saddam representerer de verste trekk ved de autoritære styrene i regionen.

The right reason, er at araberverdenen kryr av desillusjonerte unge menn og kvinner som ikke ser noen fremtid, og vender seg til islam. USA får skylda for all elendighet. Det er fra denne poolen som Osama henter sine rekrutter. Derfor var det nødvendig å tømme poolen, dvs. gi ungdommen en fremtid. Et reformert Irak er et stort skritt på veien.
USA ønsker virkelig å omkalfatre hele Midtøsten, før Midtøsten kommer for å omkalfatre våre samfunn. Det virker som Bush har skjønt dette poenget, som Friedman har ridd lenge. Det er et godt tegn at Bush viste slik engasjement i Sharm el-Sheik.

The moral reason: Saddam har gjort så mye faenskap mot sitt eget folk at han fortjente å bli avsatt for lenge siden. Etter at han kom til Irak og så massegravene er Friedman bare bestyrket i dette syn: Det holder mer enn nok som begrunnelse for krigen. Mannen var et monster.

Problemet er bare at Bush & Co satset på masseødeleggelsesvåpen, WMD. Det utnytter nå medier og motstandere: hvor er bevisene? eller bli vi ført bak lyset, ble rapportene manipulert? Dette går på troverdigheten til Bush, men hvis Irak blir gjenreist og demokratisert, vil dette spørsmålet ikke berøre utviklingen i Midtøsten. Der er det de store, reelle problemene som teller: gjenreisning og Israel-palestinere.

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også