Kommentar

Irak: Ingen vei tilbake for USA

Da en selvmordsbomber sprengte det amerikanske marinehovedkvarteret utenfor Beirut i lufta i oktober 1983 og tok 243 soldater med seg i døden, stakk USA halen mellom beina og forlot Libanon. Også den gang kostet det USA prestisje og innflytelse i regionen. I Irak er innsatsen så høy at et tilbaketog rett og slett er utenkelig.

911 forandret spillets regler. Bush har svart på krigserklæringen fra terror-islam og gått på offensiven. Man har ikke bare befridd Irak for Saddam, men lovet irakerne et nytt samfunn. Konsekvensene av å trekke seg er så enorme at de ikke går an å forestille seg.

Bush trår vannet
Det vekker derfor uro på flere hold at Bush-administrasjonen nekter å øke troppeantallet. Mange mener at det ikke er nok «boots on the ground». En av dem er James Dobbins som både var med å planlegge USAs deltakelse i Bosnia og Kosovo, og var spesialutsending for Bush i Afghanistan, skriver Brian Whitaker i Guardian.

Dobbins looked at the size of the stabilisation forces previously sent to Bosnia and Kosovo – both considered successful operations – and adjusted the figures to take account of Iraq’s larger population.

Using the Bosnian model, he concluded that to be effective in Iraq the US would need 258,000 troops on the ground. Using the Kosovo model, that figure rose to 526,000. The current deployment in Iraq of some 170,000 troops, of which 148,000 are US forces, suggests a serious shortfall.

Råd fra sine egne
Den konservative Weekly Standard ber Bush ta seg sammen og gjøre det som trengs for å få Irak på fote: Massive nye bevilgninger og flere folk.

The neo-conservative solution is to devote to Iraq whatever it takes and for as long as it takes, for a whole generation if necessary. The Weekly Standard wants an immediate allocation of $60bn (£38.4bn) for reconstruction. If the Bush administration is serious, «then this is the necessary down payment,» it said, while the official Washington line has been that reconstruction will be funded by Iraq’s (still largely non-existent) oil revenue.

USA har tre muligheter: Enten sende egne folk, mobilisere irakere eller overlate jobben til FN. Det siste har USA sagt nei til, og er neppe et alternativ hvis man tenker på den sikkerhetsmessige siden. FN vil ikke være i nærheten av å mobilisere nok soldater. Thomas L. Friedman skriver i dag at det var en STOR tabbe av USA å oppløse den irakiske hæren. Man sendte 400.000 mann hjem til lediggang, med en mager pensjon. Nå trengs de sårt. Alle som ikke er direkte kompromittert bør snarest innrulleres på nytt, sier Friedman.

Oppgaven såvidt begynt
Friedman har hele tiden kritisert Bush for ikke å gjøre det klart for amerikanerne hva Irak-prosjektet går ut på, hvor stort det er, og hva det vil koste. Økonomien kan bli hans akilleshæl nå som underskuddet øker. Det samme gjør behovet i Irak. USA har allerede brukt 100 milliarder dollar på selve krigen. Det ble skapt en forestilling om at det var om ikke finalen, så ihvertfall at det verste var over. Nå viser det seg at krigen bare var begynnelsen.

Det trengs ikke bare soldater. Irak dreier seg ikke om gjenreisning, sier Friedman. Det dreier seg om å bygge et helt nytt samfunn. Det som eksisterte er ødelagt av Saddams gangstere. Til det trengs ikke bare soldater, men alle typer profesjoner. Det må snarest opprettes et arbeidsprogram som kan sysselsette arbeidsledige irakere.

Sårbar
Det mangler ikke på velmente råd fra kritikere og tilhengere. Kritikken har økt i styrke den senere tid, og det er merkelig at administrasjonen virker uaffisert. Rumsfeld avviser at det er behov for flere soldater. Bush virker noe usikker. På talen i Missouri i natt forsikret han at USA står fast i krigen mot terror, men det er lite dynamikk. Han tatt kritikken til seg og vist handlekraft. Nå kan et selvmordsangrep av Beirut-typen få ødeleggende konsekvenser for moralen.

Weekly Standard er nådeløs på lederplass:

«Make no mistake,» the magazine said. «The president’s vision will, in the coming months, either be launched successfully in Iraq, or it will die in Iraq … the future course of American foreign policy, American world leadership, and American security is at stake. Failure in Iraq would be a devastating blow to everything the United States hopes to accomplish.»