Kommentar

Dag 8: En følelse av at denne krigen kan bli et vannskille. At den vil gå dypt, vare lenge, og rive mye med seg. Splittelse i den vestlige leir. Og et fokuseringspunkt, et objekt, for all frustrasjon og aggresjon i den arabiske verden. Med alle problemer de har, er det ikke lite. Liz Doucette intervjuet en jordansk aktivist idag. Hun kalte ham det. Han så ut som en akademiker: Sølvfarget skjegg, dress, velstriglet. Men når han åpnet munnen: Saddam er vår Stalin. Stalin drepte en million før annen verdenskrig. Men han ble den store lederen. Det samme skjer nå med Saddam. Det er Bush og Blair som er nazistene! Det er demokratiene som oppfører seg som nazister! Dette ble tydeligvis for mye selv for Liz Doucette. Hun så en smule brydd ut. Dette skulle liksom vært en seriøs person! Hva kan vi vente med en slik instilling? Jeg har inntrykk at den feier over Midtøsten. 10.000 marsjerte gjennom Bahrain i dag, i protest mot krigen. Krigen åpner alltid døren til det ukjente. Araberne virker begeistret, som i rus. Mange liberale i Vesten forstår ikke hvilket spill de deltar i, når de kritiserer USA og Storbritannia. Som vår egen joviale Per Edgar Kokkvold, som sier angrepene på Saddams TV kan legitimere drap på vestlige journalister. Da har han mistet oversikten. I dag var det noen som fikk seg til å si at det hadde vist seg å være mer i det irakerne sa, enn koalisjonsledelsen. Ønsket om å bli forført, og forføre. Dragningen mot avgrunnen.

Anthony Beevor ble intervjuet av BBC: Saddam er helt hektet på Stalin. Har bilder av ham overalt, og alle hans skrifter.