Kommentar

Stalins ånd

Kvinnene i Stalins nærmeste krets var like blodtørstige som mennene. Barna til Stalins nærmeste medarbeidere så sine onkler, faddere og foreldre forsvinne. De visste når de ikke måtte stille spørsmål. For den lille kretsen rundt Stalin betydde revolusjonen alt, ingen pris var for høy. Etterkommere etter Stalins få betrodde menn viser ennå i dag ingen anger, skriver Simon Sebag Montefiore, som nettopp har gitt ut boken «Stalin: The Court of the Red Tsar», i Financial Times.

Selv 50 år etter er barna til datidens politbyråmedlemmer en lukket krets med sterkt samhold mot ytre fiender. -Terroren var nødvendig, sier Natasja Andrejeva, datter av Andrej Andrejev, en av Stalins mest betrodde menn. Andrejev brukte mesteparten av året 1937 til å reise rundt og likvidere tusenvis av «spioner» og andre «fiender», viser korrespondansen mellom ham og Stalin fra diktatorens egne arkiver, som ble åpnet i 1999.

Da forfatteren intervjuet Andrejeva, fortalte hun at moren kunne avsløre en folkefiende bare ved å se personen inn i øynene. -Er du også en fiende, Simon, spurte hun forfatteren, som forteller at han hadde mareritt mens han holdt på å skrive boken. Andrejeva forsvarte seg med å si at «Dere i vest har drept langt flere mennesker med aids enn Stalin gjorde.» En omtale av boka fra The Guardian.