Kultur

Stillbilde fra traileren til «The Death of Stalin»: Entertainment Access / YouTube.

 

Med et vedtak som bringer tankene hen på kommunistregimets sensur i Sovjetunionen, har kulturdepartementet i Russland stanset kinodistribusjonen av «The Death of Stalin» av Armando Iannucci, en prisbelønt og kritikerrost, satirisk film om maktkampen etter Josef Stalins død i 1953.

The Guardian skriver:

“The distribution certificate for the film The Death of Stalin has been withdrawn,” a culture ministry spokeswoman told Agence France-Presse. The film had been set for a limited release in cinemas from Thursday after local distributors Volga Film gained an 18+ certificate.

Yelena Drapeko, deputy head of the lower house of parliament’s culture committee, told RBK news she had “never seen anything so disgusting in my life”. “(The audience), me included, saw elements of extremism in the film,” she said.

Tjenestepersoner som har sett filmen under en lukket visning i departementet, reagerer sterkt på filmen, som de finner avskyelig, respektløs og krenkende. Etter deres oppfatning gir den dessuten et falskt bilde av historien.

Pavel Pozhigailo, a high-ranking culture committee member, said the film “insults our historic symbols – the Soviet anthem, orders and medals”. He also complained that Marshal Zhukov, the Soviet military commander, “is portrayed as a fool”.

Men ligger det ikke i kortene at satiren kan tøye sannheten? Og er det ikke greit at man harselerer over diktaturet som fantes for mer enn seksti år siden? Det finnes vel plass for svart humor også?

I demokratier er svarene gitt: Disse tingene hører inn under den kunstneriske friheten.

Men dagens Russland er ikke et demokrati, ei heller har landet noe modent forhold til egen historie eller noen større trygghet på seg selv. «The Death of Stalin» hevdes da også å være anti-russisk propaganda, et ledd i en informasjonskrig. Blant russere er det urovekkende mange som forbinder skikkelsen til denne diktatoren og paranoide massemorderen med en storhet som landet fortsatt bør etterstrebe. Stalin er i praksis rehabilitert.

Forbudet mot distribusjonen, som fremstår som noe unikt i tiden etter Sovjetunionens oppløsning, gir de vestlige landene en klar bekreftelse på at Russland ikke bare er autoritært, men at det heller ikke anstrenger seg nevneverdig for å late som noe annet.

Men virkningen av sensuren er den motsatte av hva det russiske kulturdepartementet etterstreber. Man ønsker seg respekt, men gjør seg til latter. Noen bedre reklame kunne filmen vanskelig ha fått.

 


På norske kinoer i april.

 
 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok fra Document Forlag her!

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også