Av Jan Hårstad Filosofisk og politisk er det ikke noe på denne jord som står så diamentralt imot islamsk fundamentalisme som en ateistisk marxist, altså en kommunist. Wali al-dam, Muslim Brotherhoods spesialstyrker i Egypt, førte ikke bare attentat- og likvideringskrig mot statsoverhoder, men også mot kommunistene. Dette skjedde også i Irak og Syria. Opprettelsen av […]
Av Leif Rognan: Den rødgrønne regjeringen kunne, ifølge Kristin Halvorsen, ha sprukket på Mongstadsaken. SVs nærmest kompromissløse holdning til krav om CO2-rensing fra dag én ble på rekordtid endret til Aps mer pragmatiske standpunkt. SVs nye trosbekjennelse ble som kjent å tillate sterk økning av CO2-utslippene i flere år før en tilfredsstillende renseteknologi er på […]
Av Leif Rognan: Vi har alltid tatt det for gitt at all maktkamp og personkonflikter innen arbeiderbevegelsen har vært håndtert «på kammerset». De helt store fundamentale ideologiske konfliktene har det imidlertid ikke vært mulig å skjule, som f. eks sosialdemokratiets brudd med Komintern og venstrefløyens dannelse av Sosialistisk Folkeparti. Det ligger mange politiske ofre i […]
Av Ante Bergan: Det later til å ha forekommet en arbeidsdeling mellom parlamentets mest opposisjonelle parti og regimet. Mens regimet later til ensidig å ha agert det sosiale superego, så har FrP blitt gitt og med glede tatt oppgaven med å være samfunnets id. Det er forbausende hvor sterkt stigma som har heftet ved FrP. […]
Av Nina H. Østlie Vi lever i en selvnytelsens tidsalder – og det beste vi vet er å kose oss. Vi koser oss ikke bare i helgene og på ferie, noen av oss avstår til og med fra å få barn fordi det kan gå utover vår egen kos. Og vi koser oss i uken, […]
«You go fuck yourself,» said Oriana Fallaci to no one in particular in a recent New Yorker profile. «I say what I want.» And she did. Latterly, she said what she wanted about Islam, on which subject most of us feel constrained to be more, ah, circumspect. And what she wanted to say to Islam […]
Av Ante Bergan
I de siste 3-4-5 generasjonene har det pågått en kontinuerlig kristendomskritikk i vestlige land. Men, vil jeg påstå, denne kritikken har vært ensidig opptatt av de mer materielle og synlige, for ikke å si overfladiske utslag av kristendom, så som teologi, skikk og bruk og skolens formålsparagrafer.
I liten eller ingen grad har oppmerksomheten rettet seg mot det jeg kaller den kristne, vestlige mentalitet. Resultatet er at man har en raskt voksende gruppe avkristnete mennesker som er forbausende blinde for den innflytelse kristendommen har hatt og har på deres idealer, holdninger og handlinger – på godt og ondt.
Av Henrik Gade Jensen og Bent Blüdnikow Politiske og videnskabelige debatter hærges af, at kendsgerninger ofte moraliseres og gøres suspekte. Mange fakta i samfundet kan knap diskuteres, fordi det er politisk ukorrekt at fokusere på disse. Derfor tillægges de mennesker, der bringer ubehagelige fakta til torvs, ofte en ond vilje. Det er vanskeligt og måske […]
Det er ikke godt å skyte seg selv i foten. Jeg vet det fordi jeg har prøvd det. Derfor har jeg en viss forståelse for at venstresiden og den såkalt sosiokonstruktivistiske pedagogikken ikke vil gå inn i den evig aktuelle debatten om de private skolene med den realisme og selvransakelse som motpartens argumentasjon krever. Men jeg tror det må til.
Bilder og myter er de sterkeste våpen i det 21. århundre. USAs store makt skyldes dets overlegne evne til å projisere sine myter. Hvorfor kan ikke Europa det med sin rike kultur, spør filmregissøren Wim Wenders.
