
Folk demonstrerer mot å åpne for vannkraftutbygging i vernede vassdrag foran Stortinget den 11. februar 2025. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Under dekke av «flomvern» har et overveldende flertall på Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, varslet at man vil «åpne opp for» kraftutbygging av våre vernede vassdrag, våre siste fritt rennende juveler.
Vedtaket ventes torsdag, og det kommer – i det minste på papiret – etter at det påståtte klimaskiftet har ført til mer flom og annet ekstremvær, noe det rent faktisk strides om innen den seriøse delen av forskningen der klima er hovedobjekt. I alle fall: Flomsikring var sakens formål.
Et svindelvedtak
At flomsikring, som isolert sett er vel og bra, skal ha noe med kraftutbygging av vernede vassdrag å gjøre, høres mildt sagt merkelig ut. Det har alltid vært full anledning til å gjennomføre flomsikringstiltak i alle vassdrag, også vernede.
Å tillate kraftutbygging «der det synes fornuftig og nødvendig» er noe ganske annet. Det som ikke går klart fram av vedtaket, men som stråler desto klarere ut av hele meningen med det jeg vil kalle et svindelvedtak, er at behovet for å bygge ut mer kraft, trumfer vassdragsvernet.
Og hvorfor trenger vi mer kraft, vi som er selvforsynte med norsk vannkraft fra før?
Jo, fordi den er overlatt til EU og Acer å bestyre. Vi har gitt bort vår råderett på energiområdet og har redusert Norge til en lydstat under EU i kraftpolitikken (og for så vidt på de fleste andre politiske områder av noen vesentlighet).
Våre siste juveler
Likevel har det i folket vært store protester mot utsiktene til et slikt vedtak, selv om bare SV, V, MDG og Rødt har sagt klart fra at de er imot (KrF har vinglet i saken). Kanskje det er nettopp derfor man har passet på å title saken med «flomvern» og ikke «kraftutbygging», for å skjule at det er akkurat dét det dreier seg om.
For det er juvelene i norsk vassdragsnatur – de siste – som nå settes i fare for å bli magasinert, demt ned og lagt i rør. Det er elver med sidevassdrag som Tana, Målselva, Vefsna, Beiarelva, Gaula, Driva, Rauma og Vosso vi snakker om (og 386 andre), vassdrag som laksefiskere i Norge og verden rundt får tårer i øynene av når de tenker på eventyret som kveles og tilintetgjøres av bulldoseren kalt «det grønne skiftet».
For det er dette monsteret – det «grønne», stadig mer skitne og brune skiftet – som krever at stadig mer kraft må bygges ut, ikke minst som såkalt støtte/sikkerhetskraft til mer eller mindre meningsløse vindmølle-, solcelle- og batterisatsinger.
Bare spør Documents nestor på området, Kent Andersen, og du får svar – og har fått det mange ganger tidligere. Så dette vet folk, men ikke stortingsrepresentantene i alle store partier. Eller … er de bare kjøpt og betalt ..? Hmm. Jeg gidder ikke engang å svare.
På denne måten har «det grønne skiftet» utviklet seg til å bli vår enestående naturs verste fiende, velsignet av et massivt flertall på Løvebakken.
Vår tids største bedrageri
Det er etter hvert blitt mange år siden jeg så smått begynte å advare mot innholdet og virkemidlene i «det grønne skiftet». At det hele var noe ganske annet enn hva det ga seg ut for, altså å redde kloden fra overoppheting og den sikre død.
I dag fremstår Energiewende og «det grønne skiftet» som vår tids største bedrageri, globalt sett. Og her, i utposten det høye nord, kan det koste oss våre siste vassdragsjuveler. Bare vent og se. Hvorfor skal man i et vedtak om flomsikring i vernede vassdrag åpne for kraftutbygging, når det man er ute etter, er å dempe flomfare, ikke å drive massiv strømproduksjon for eksport fra våre siste vernede elver?
Selv et barn vil forstå dette. En hjernevasket og godt bestukket stortingsrepresentant fra Ap, Høyre eller FrP vil nok svare: – Jo, men kraftutbygging hjelper mot flom. Vassdraget blir sikret og regulert, skjønner du …
– Jo, må det svares: Men det var nettopp derfor de ble vernet – vernet mot å bli ødelagt.
Hjelpeløst illojale
Det var utlendinger og engelske lorder som «oppdaget» disse elvene og vassdragene – rikfolk som fisket laks i Rauma og Driva for langt over hundre år siden og gjorde Norge verdensberømt.
Det spørs om det ikke nok en gang er utlendinger som stikker av med godsakene og legger resten brakk, med våre hjelpeløst illojale folkevalgte som villige hjelpere.
Våre folkevalgte begynner unektelig å koste den en gang frie nasjonen Norge svært mye! Altfor mye, må konklusjonen bli for folk som er for ekte natur- og miljøvern, og som for lengst har avslørt energibløffen, ideen bak det grønne skiftet – det grønne kuppet.
Kjøp «Et varslet energisjokk»!
Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.

