Erling Marthinsen 
Det er bra for Norge hvis Ap snur om statsstøtte og aktiv næringspolitikk, men ikke fullt så bra for opposisjonspartiene.
Som Document skrev i går, vil finansminister Jens Stoltenberg redusere subsidiene til vindkraft. Mer generelt sa han at det grønne skiftet må gjennomføres ved hjelp av private investorer. I praksis ber Stoltenberg regjeringen om å begrave det grønne skiftet: Man får ikke private investorer inn i klimanæringen uten massive subsidier.
Nettopp derfor skapte utspillet reaksjoner hos klimafanatikere, som Lars Haltbrekken (SV). Statsminister Støre var avventende, og hevdet i onsdagens spørretime at havvind var en del av fremtidens energiløsninger, og ga store muligheter for norsk industri.
Flere kommenterte at Stoltenbergs utspill kun var valgflesk, og at han neppe mente det han sa. Men det er et faktum at Stoltenberg allerede for ti år siden advarte mot det han kalte «det miljøindustrielle kompleks» i sin selvbiografi Min historie.
Dette definerte han som et interessefellesskap mellom industri, næringsorganisasjoner og deler av miljøbevegelsen. Stoltenberg har sagt at disse er med på å presse fram beslutninger ikke samsvarer med samfunnets samlede interesser, og at det er nesten umulig å stå opp mot.
Dette skriver Hilde Øvrebekk i Stavanger Aftenblad. Hun har lenge vært kritisk til klimatiltakene, da særlig havvind.
Energiminister Terje Aasland har sagt at han tror flytende havvind blir lønnsomt. Regjeringen bruker altså enorme summer på havvind fordi folk som Aasland tror det skal bli lønnsomt. Bare i år er det satt av 35 milliarder kroner til galskapen. Utsira Nord kommer til å trenge 80 milliarder i subsidier, minst. Slik er det å leke kong Midas med andre folks penger.
Stoltenberg sier mer moderat at «det gjenstår å se» om havvind blir lønnsomt.
Og at myndighetene ikke skal subsidiere det de liker, og i alle fall ikke hvis det er snakk om varige subsidier, men skattlegge det de ikke liker.
Staten skal lage gode rammevilkår, så får private ta seg av investeringene. Men SV vil det annerledes.
SVs Kari Elisabeth Kaski sier at regjeringen er forpliktet til å bidra med finansiering og områder til havvind i Norge.
– Havvind er en forutsetning for å nå klimamålene, vi trenger mer fornybar kraft og vi trenger grønne oppdrag i leverandørindustrien, sa Kaski.
Det virker helt umulig å få folk som Kaski, Aasland og Støre til å forstå at uansett hvor mange havvindturbiner man bygger, så kan de ikke sikre strømleveranse til en eneste bedrift eller en eneste bolig, siden det faktisk ikke blåser døgnet rundt, kun ca. 30 prosent av tiden.
Dessuten: I de kaldeste månedene om vinteren, da vi i kalde nord er mest avhengig av strøm, så blåser det så å si ingenting.
I tillegg er det slik at når det først blåser, så blåser det over hele Nordsjøen. Dermed presses strømprisen ned, siden det blir overflod. Havvind produserer kun energi når prisen er på det aller laveste. Man trenger ikke være Einstein for å forstå at dette ikke øker sjansen for økonomisk suksess.
Stoltenberg sier ikke at det grønne skiftet er slutt, han sier ikke at staten ikke skal bidra med noe, men han sier at staten ikke kan gå inn med varige subsidier.
Nok en gang: Det grønne skiftet er et prosjekt som dør ut umiddelbart uten statlige subsidier. Det private næringslivet har aldri bedt om noe grønt skifte. De har bare sett muligheten i å utnytte subsidiene.
Tenk på bilindustrien. Før ble motorene stadig mer effektive, utslippene ble stadig renere, bensinforbruket sank jevn og trutt – bilene ble stadig mer effektive og dermed også mer klimavennlige helt av seg selv, ved hjelp av knallhard konkurranse mellom produsentene.
Nå tvinges bilindustrien til å lage batteribiler som ikke blir solgt, som må selges med tap, og en av Europas viktigste og mest prestisjetunge industrier er truet.
Revidert budsjett
Stoltenbergs ekspertutvalg leverte i februar en rapport der de tok til orde for å stoppe utbyggingen av norsk havvind, siden den aldri vil bli lønnsom. Utvalget foreslo heller å importere kraft.
Hvem skal vi egentlig importere strøm fra? Hva med å slutte å sende mengder av kraft ut av landet? Hva med å avslutte elektrifiseringen av sokkelen, fergene, bilene og absolutt alt som kan krype og gå? Hva med å skrinlegge vanviddet Melkøya?
Utvalget for finanspolitiske analyser kritiserte også i februar i fjor regjeringens aktive næringspolitikk og statsstøtte til næringer hvor markedene i utgangspunktet er velfungerende. Dette mente de ville gi samfunnsøkonomiske tap.
Oh, really? Er dette et tegn på at noen er i ferd med å våkne fra dvalen? Men regjeringen har ignorert advarslene, og fortsetter støtten til ulønnsomme batteriprosjekter, hydrogenprosjekter og havvindprosjekter.
Uansett hvor mange ganger det ender i fiasko, så mister ikke våre myndigheter håpet. Et fiaskoprosjekt erstattes umiddelbart av et annet. Kalkulatoren brukes ikke hvis det ikke dreier seg om en magisk kalkulator.
FrP-leder Sylvi Listhaug mener Stoltenbergs uttalelser er oppsiktsvekkende. Men med det faktum at Stoltenberg påpekte problemet allerede for ti år siden, så er det kanskje ikke særlig oppsiktsvekkende.
De det er mest oppsiktsvekkende for er nok heller opposisjonspolitikere i blant annet FrP, som har hatt denne saken som en av sine fanesaker opp mot valget.
Dersom regjeringen nå snur, eller modererer, sitt synspunkt på subsidier og aktiv næringspolitikk, er dette bare positivt. En rekke økonomer har ment at regjeringens aktive næringspolitikk fører til et jag etter subsidier i stedet for reell næringsutvikling.
I mange år har ulike regjeringer skapt et kunstig marked hvor subsidier er den nye olja. Resultatet er at små og mellomstore bedrifter, som knuses av de selvpåførte høye strømprisene, kronekursen, påfølgende inflasjon m.m., dør som fluer.
Hvis miraklet skjer, og Ap demper det grønne hysteriet, så er det selvsagt fantastiske nyheter for Norge generelt. Men det er dårlige nyheter for opposisjonspartiene FrP, Høyre, Sp og andre, som mister et viktig talepunkt frem mot valget i høst.
Men opposisjonen kan puste rolig. Ap kommer ikke til å innføre fornuftige tiltak så raskt. Stoltenberg vil trolig presse på videre, men det vil ta tid. Dessuten har ikke akkurat FrP og Høyre så mye å skryte av på dette feltet.
I dag (torsdag) skal Stoltenberg levere sitt første reviderte nasjonalbudsjett som finansminister i Støre-regjeringen. Det er vel liten grunn til å håpe på noen dramatiske endringer, men vi får se.
Støre sa forrige uke at siden forsvar og sikkerhet må styrkes, må andre tiltak vike.
Kan det hende at alle milliardene til flytende havvind må vike da? Eller kan det hende at dette ikke er mer enn et valgkamputspill?
