vedtak:

Dokument 8:81 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om en utvisningsreform for kriminelle innvandrere – vedtas ikke.

Hva var det som var så kontroversielt at innvandringspartiene samlet seg til en blokk? Forslaget fra Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg.

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeid med Danmark om en utvisningsreform som sikrer at innvandrere som begår alvorlig kriminalitet i Norge, skal utvises, uavhengig av tilknytning til landet, herunder også asylsøkere og flyktninger. Dersom personer ikke kan returneres til sitt hjemland, skal de likevel uttransporteres til et trygt tredjeland som Norge inngår avtale med. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med nødvendige lovendringsforslag i vårsesjonen 2026, slik at Stortinget kan behandle og vedta saken før sommeren 2026.

De andre partiene anfører at norsk lov allerede gir anledning til utvisning, også til tredjeland. Men så kommer det:

Selv om en eventuell fremtidig avtale mellom Norge og andre Schengen-land på den ene siden, og et trygt tredjeland på den andre siden, skulle åpne for å overføre straffedømte kriminelle, og dermed kunne gjøre spørsmål om vern og forholdsmessighet vesentlig enklere i en del saker, vil man ikke kunne sløyfe vilkår og vurderinger. De bygger på regler som ikke uten videre kan fravikes gjennom lov.

Det betyr i praksis at menneskerettighetene til en kriminell utlending veier tyngre enn hensynet til samfunnets sikkerhet. De samme partiene som er så opptatt av totalberedskap og sikkerhet er ikke like opptatt av borgernes sikkerhet.

Men dette vil de aldri si eksplisitt. De skjuler seg bak begreper som «regler».

Høyre og Senterpartiet beskriver med en flom av ord at de støtter intensjonen til FrP, men:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet er bekymret for representantforslagets juridiske presisjonsnivå og gjennomførbarhet. Et regelverk som fullstendig avskjærer enhver individuell behandling ved utvisning, risikerer å stride mot Norges folkerettslige forpliktelser og vil kunne settes til side av domstolene. Disse medlemmer mener en reform som skal virke i praksis, må utformes innenfor de rammer som menneskerettslige forpliktelser setter. Et slikt rammeverk skal ikke begrense ambisjonsnivået, men sikre at de vedtatte reglene faktisk kan håndheves og gir de tilsiktede virkningene.

Gjennom årene er det opparbeidet et overnasjonalt system der juristene har utvidet domstolens makt og autoritet med migrantenes sak som brekkstang. Politikerne har latt det skje, og nå viser Høyre og Senterpartiet at de bøyer seg for systemet.

Det er ikke noe stort skritt FrP heller vil ta. Men det var et lite forsøk på å skifte kurs, slik at kanskje noen flere kriminelle blir utvist. En slik lov ville også synliggjort hvem det er som setter kriminelles rettigheter over samfunnene de kommer til.

Men selv ikke det kan Høyre og Senterpartiet gå med på. De stemmer med de røde som forsvarer migranter av prinsipp.