Sverker Sörlin (f. 1956) er idé­historiker, forfatter og professor i miljøhistorie ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm. I sin nyeste bok «Snø. En historie» undersøker han ­fenomenet snø som kulturhistorie, som økonomi, fysikk, politikk og historie.

Mens mange av oss ikke ser frem til den årstiden da snøen kommer, er de hvite krystallene nærmest hellige for svenske Sörlin.

Han forteller i boken om sitt kjærlighetsforhold til snøen, og hvor viktig den er. Blant annet trekker Sörlin frem hvordan snøen også utfører «et enormt klimaarbeid» ved å reflektere opptil nitti prosent av sollyset som treffer den, tilbake ut i verdensrommet – i stedet for at det varmer opp kloden.

Uten snø vil temperaturstigningen gå enda raskere, mener han.

– De siste hundre årene har mennesker for alvor begynt å prege det vi før omtalte som naturlige prosesser. Snøens og isens forsvinning er ikke et naturfenomen, men en sosial hendelse og en økonomisk «prestasjon», sier Sörlin.

Ifølge Klassekampen har Norge nå 44 færre snødager enn på 1960-tallet.

– Jeg tror vi begynner å bli mer oppmerksom på vinteren og snøen på grunn av den eksistensielle situasjonen vi befinner oss i. Dette blir viktig ved at vi oppdager at det ikke er selvsagt, at det holder på å forsvinne, sier Sörlin.

Han skriver i boken at «med bevissthet om klimaendringene» har «sorgens domener blitt utvidet», og at begrep som «klimaangst og økologisk sorg» har fått fotfeste i språket.

Selv bruker Sörlin ordet solastalgi, som han hevder blir stadig mer etablert i psykologi, landskapsvern og minneforskning.

– Solastalgi er en smertetilstand, sier forfatteren.

«Akkurat nå er det viktig å se at den er historie», skriver Sörlin om snøen i boken sin.

Kjøp Hans Rustads bok om Trumps tidsalder her!