Et interessant nettsted som presenterer både tilhengere og motstandere av Irak-krig, er www.opendemocracy.net. Linken er til en artikkel av Christpher Hitchens, briten som gjorde amerikaner av seg, og er en av de mest artikulerte forsvarere av Amerika. Han sier det er ett premiss som har forandret alt ved dagens konflikt: 9.11: usa er i krig med reaksjonen. Fredsbevegelsen vil ikke gå inn på denne problemstillingen for da vil de komme opp i så mange vanskelige moralske konflikter. Hitchens har flere gode poenger:
Any ‘peace movement’ that even pretends to care for human rights will be very shaken by what will be uncovered when the regime of Saddam Hussein falls. Prisons, mass graves, weapon sites … just you wait. Det utrolige er at fredshisserne ikke er i stand til å se kritisk på sitt eget rulleblad:
If the counsel of the peaceniks had been followed, Kuwait would today be the nineteenth province of Iraq (and on his own recently produced evidence, Saddam Hussein would have acquired nuclear weapons). Moreover, Bosnia would be a trampled and cleansed province of Greater Serbia, Kosovo would have been emptied of most of its inhabitants, and the Taliban would still be in power in Afghanistan. Yet nothing seems to disturb the contented air of moral superiority which surrounds those who intone the ‘peace’ mantra. Vi tar med en liten historie oppfanget i forbifarten. Phyllis Toynbee er en av de venstreliberale kommentatorene i the Guardian. Hun var kritisk til Afghanistan-felttoget. Så dro hun dit for å se, og fant at kvinnene nøt en helt annen frihet enn før. Nå turde de gå alene. Når var dette vendepunktet i vestlig, humanitær intervensjon: Ett forslag er den frie sonen for kurdere i Nord-Irak. Dette er beskrevet i detalj i boken The Man who wanted to save the World, av Scott Anderson. Mannen som ville redde verden var amerikaneren Fred Cuny. Han var et meget spesielt menneske som gikk opp helt nye veier i hjelpearbeid. Det var han som overtalte amerikanske militære till å slippe nødhjelp som gjorde det mulig for kurderne å vende hjem i 91. Dette var en first time-operasjon. Det er derfor et return til utgangspunktet hvis USA nå går inn og befrir kurderne. Glem ikke at samtidig som USA ga kurderne et friområde i Nord-Irak, unnlot Bush sr. å hjelpe shiamuslimene i sør. Det er bare 12 år siden, og det kostet mye blod. Derfor vil ingen gripe til våpen før de er sikre på at det er alvor denne gangen. Det er 5 millioner kurdere i Nord-Irak. Hvorfor er det ingen som snakker om dem? Hitchens gjør det, og han nevner at kurderne nå trues av Ansar al-Islam. Ringer det noen klokker? Alle i Norge er for fred, er det gravplassfreden for de andre?