Eritreere ligger øverst på listen over antall personer som ble tildelt norsk stats­borger­skap i fjor, etterfulgt av somaliere, afghanere og irakere. Det går frem av Statistisk sentralbyrås (SSB) presentasjon av den nylig offentliggjorde statistikken for 2016.

Figur: Statistisk sentralbyrå

SSB skriver:

I alt ble det innvilget 13.700 norske stats­borger­skap i fjor – 1.300 flere enn året før.

1.900 personer som opprinnelig kom fra Eritrea, ble norske stats­borgere, av disse var 38 prosent barn. Deretter fulgte 1.200 som kom fra Somalia, 1.000 fra Afghanistan og 800 fra Irak.

Statistikkmyndigheten dveler også litt ved alders- og kjønns­fordelingen blant personene som fikk norsk stats­borger­skap i fjor. Betraktningene gjengis med sedvanlig automatikk av NTB i en melding som knapt – om overhodet – er nevnt i riks­mediene, men som er å se i noen av de våkne lokal­avisene, som f.eks. Altaposten.

Selv synes vi kanskje historikk er vel så interessant som kjønn og alder. Tall for samtlige opphavs­land som går tilbake til 1977, er å finne i statistikk­bankens tabell 04767.

Om vi ser på de siste ti årenes historikk over de fire største opphavs­landene, fremtrer dette bildet:

Bare fra disse fire landene kom altså 43.468 av de snaut 130.000 som har fått norsk stats­borger­skap siden 2007.

Det er altså ikke europeere som ønsker å bli norske borgere. Polakker (276 personer) og svensker (233) ligger på henholdsvis 16. og 17. plass, tyskere på 24. plass.

Frankfurter Allgemeine skrev i januar om en EU-rapport som reiste sterk tvil om den angivelig forferdelige menneske­retts­situasjonen i Eritrea. Samme måned skrev Basler Zeitung om eritreere i Sveits som reiser hjem på ferie. For snart tre år siden avslørte NRKs Tormod Strand at det samme har pågått i vårt eget land. Syssel­settings­prosenten blant eritreere i Norge er ca. 38 %.

Er det noen som tror at Norge helt vet hva det holder på med?