Nina Hjerpset-Østlie Johannes Brahms hadde usedvanlig vakre, blå øyne. De var en arv fra moren, som ellers var mer kjent for sitt intellekt enn sin skjønnhet. Mor og sønn stod hverandre svært nær, og Brahms var sønderknust da hun døde i 1865. Umiddelbart begynte han å arbeide systematisk med et requiem. Han hadde i flere år hatt […]
Logg inn for å lese videre (abonnenter).
Støtt Norges viktigste uavhengige medium!
Bli abonnentPluss-artikler blir åpnet 48 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
