Asta Nørregaard, «Selvportrett», 1903. Foto: Oslo Museum / Rune Aakvik / Public Domain.

Den store utstillingen av Asta Nørre­gaards verker i Nasjonal­museet er stappfull av severdig kunst, men den har også fått en gåtefull tittel, nemlig «Sannhet og Skjønnhet». At bildene er vakre, eller skjønne, gir mening, men hvor kommer «Sannheten» inn? Asta Nørregaard var jo ingen realistisk kunstner med vekten på det pedantisk korrekte. Hadde tittelen inneholdt en tredje kategori, nemlig «det gode», ville vi fått en klar referanse til modernitetens gyldighets­fordeling om «det sanne, det skjønne og det gode» i kunsten, som på 1800-tallet ble det overordnede paradigme for et samfunns styring og utvikling.

Med tanke på at Asta Nørre­gaard også har malt religiøse motiver, endog en altertavle, virker tittelen enda mer gåtefull. Her må museets kuratorer ha tenkt både nyskapende og tåke­leggende. Kategorien «det Gode» er kanskje ikke så estetisk relevant i dag, men fungerte på 1800-tallet som et moralsk/politisk styrings­prinsipp i vurderingen av kunstneriske formuttrykk. Hovedsakelig håndtert av kunst­insti­tusjon­elle makt­havere, eksempelvis Nasjonal­galleri­et, som aldri kjøpte inn et eneste verk av Asta Nørregaard.

Selv om utstillingstittelen er gåtefull, er ikke Nasjonal­museets store mønstring av Asta Nørregaards verker spesielt kompliserte. I all sin tematiske enkelhet utstråler de en visuell skjønnhet og malerisk profesjon­alitet som man sjelden ser hos dagens kunstnere. Man trenger heller ikke å være teoretisk skolert for kunne oppleve bildenes maleriske kvaliteter og form­givingens sanselige nærvær. Kunstneren har hatt full styring på sine virke­midler og sitt emosjonelle sinnelag.

Asta Nørregaard vokste opp i en borgerlig familie og startet sine første faglige studier ved Knud Bergsliens malerskole for kvinner. Her kom hun i kontakt med Harriet Backer, en kvinnelig kollega som ble en av Norges mest berømte billed­kunstnere. I 1875 dro hun til München i Tyskland, der hun fikk en solid utdanning i den akademiske tradisjonen, før hun reiste videre til Paris for å komme kontakt med det franske frilufts­maleriet. Under oppholdet i Paris malte hun et religiøst motiv, som hun debuterte med på Salon de Paris.

Oppholdet i Paris ga Asta Nørre­gaard mange skapende impulser. Her kom hun også i kontakt med den franske maleren Leon Bonnat, som ble hennes lærer og kunstneriske forbilde i portrett­sjangeren. På den tiden var også frilufts­maleriet og impresjonismen viktige strømninger i det franske kunst­livet. Her lå det noen maleriske strategier som uten tvil kom til å utdype og prege hennes stadig mer konsentrasjon om portrett­maleriet, en sjanger som ble hennes foretrukne gjennom hele livet. Selve nærkontakten med modellen synes også å generere en sanselig skjønnhet som skulle bli kunstnerens maleriske kjennemerke.

I dette maleriske kraftfeltet mellom kunstner og modell, er det vanskelig å lokalisere noen sannhet. Portrett­likhet­en er sikkert treffende, et nødvendig vilkår for oppdrags­giver, som ikke er hvem som helst i datidens borgerlige kretser. Det er vel her «sannheten» ligger, som en malerisk forskjønning av datidens makt­mennesker. Kunstnerisk sett blir Asta Nørre­gaard her nedvurdert av an politisert tidsånd som mislikte hennes maleriske oppdrag for borgerskap og andre samfunns­topper.

Den store mønstringen av hennes portretter og andre motivtyper nå i Nasjonal­museet kan synes som en kunst­historisk avlat. Her blir Asta Nørregaards kunst presentert med stor innlevelse og omtanke. Den store mengden malerier, pasteller og tegninger taler sitt tydelige språk om et kunstnerisk mesterskap som i årtier har beriket norsk kunst og kultur. Med denne storslagne mønstringen har Asta Nørregaards kunstner­skap blitt løftet opp på et både nasjonalt og inter­nasjonalt nivå.

Asta Nørregaard, «Portrett av Edvard Munch», 1885. Foto: © Munchmuseet / Halvor Bjørngård.

Asta Nørregaard, «Marthine Cappelen Hjort», 1897. Foto: Nasjonalmuseet / Anne Hansteen.

Asta Nørregaard, «Portrett av Elisabeth Fearnley», 1892. Foto: Øystein Thorvaldsen.

Nasjonalmuseet:
«Sannhet og Skjønnhet»
Asta Nørregaard – malerier, pasteller og tegninger
Varer fra 28. mai til 18. oktober 2026

 


Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp e-boken her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.

Les også