Den nye danske regjeringen vil avskaffe landbruket og har derfor lagt ned landbruks­departementet. Statsminister Mette Frederiksen har i sitt regjerings­program også kuttet ut kristen­dommen og lagt ned kirke­departementet, som nå er degradert til en beskjeden avdeling under innenriks­departementet. Den er så ubetydelig at den ikke engang har en departementssjef.

Tidligere var det ellers enighet på Christiansborg om at det var religions­frihet i Danmark, men ikke religions­likhet. Dette fremgår også klart og tydelig av grunnlovens § 4, som fastslår at den evangelisk-lutherske kirke er den danske folkekirken og understøttes av staten.

Slik er det ikke lenger. Med IOC (Islams internasjonale samarbeids­organisasjon) i ryggen har Det Muslimske Trossamfund i mange år arbeidet for å få islam anerkjent som en «folkekirke» sideordnet med den danske folkekirken. Med rundt 500.000 aktive troende muslimer i Danmark anser de islamske lederne det som et rimelig krav at islam får samme rettigheter og status som folkekirken, som i dag neppe kan mobilisere 500.000 praktiserende kristne. I islam finnes det ikke noe som heter «sideordnet». Enten dominerer islam, eller så blir islam dominert.

Ved å fjerne den tradisjonelle formuleringen i regjerings­grunnlaget om at Danmark er et kristent land, har De Radikale og Enhedslisten oppnådd et avgjørende gjennom­brudd for sine mange islamske velgere. Hvis vi ikke lenger anerkjenner Danmark som et kristent land, bekjenner vi oss heller ikke til det kristne menneske­synet og den kristne etikken, som nettopp skiller kristen­dommen fra islam, som er mer en totalitær ideologi enn bare en tro.

Selv de mange moderne, ikke-troende danskene er barn av den kristne kulturen, som er opphavet til den demokratiske retts­staten. Gjennom­bruddet skjedde på 1770-tallet, da amerikanske grunnlovs­fedre som Thomas Jefferson, Benjamin Franklin og George Washington stilte seg spørsmålet: «Hvis alle mennesker er like for Gud, hvorfor kan de da ikke være like for mennesker?» Svaret kom i den amerikanske uavhengighets­erklæringen: «Alle mennesker er skapt like og har av sin Skaper fått visse umistelige rettigheter.» Her smeltet det kristne menneske­synet sammen med det moderne demokratiet og skapte grunnlaget for alle senere folkevalgte rettsstater.

En av de fremste arkitektene bak den politiske nedgraderingen av folkekirken, er den nye kultur­ministeren Zenia Stampe, som skriver på Facebook: «Danmark er ikke noe kristent land. Danmark er et mangfoldig land, og danskene er på mange forskjellige måter». Stampe demonstrerer her at hun er en trofast disippel av den vedtatte politiske sannheten at islam er en tro på samme måte som kristen­dommen, noe som stemmer godt overens med holdningen hos FN, som fastholder at enhver kritikk av islam skal betraktes som islamofobi. Medier og politikere har av bekvemmelighet gjort seg døve og blinde for sannheten og nekter hardnakket å se islam som det den er: en totalitær ideologi og et fascistisk dominans­velde, som består av en fanatisk personkult og en politisk doktrine pakket inn i en tro.

Ser vi på den avgrunnsdype forskjellen mellom det kristne kultursynet og den islamske dominans­ideologien, finnes det intet bedre utgangspunkt enn Jesu bergpreken, der han serverer de kristne verdiene på et sølvfat: «Salige er de fattige i ånden, de som sørger, de saktmodige, de barmhjertige og de som stifter fred. Elsk deres fiender. Velsign dem som forbanner dere, og be for dem som forfølger dere. Da blir dere vår himmelske Fars barn; for Han lar sin sol gå opp både over gode og onde, og lar det regne både over rettferdige og urettferdige».

Musikken er en helt annen i islam, hvor det i Koranen ikke finnes et eneste vers som pålegger muslimer å elske noen utenfor egne rekker. Det finnes nesten 500 vers som beskriver Allahs hat mot de vantro og oppfordrer til hat mot dem. Islam er et juridisk, politisk, økonomisk, sosialt og militært system i religiøs innpakning. Her er et par godbiter fra islams hellige skrifter, som enhver muslim er underlagt. Islam handler ikke om Allahs kjærlighet til mennesker, men om hatet mot de vantro og krigen mot dem:

Koranen, sura 9:5: Dere skal drepe dem som setter andre ved Allahs side, hvor enn dere finner dem, beleire dem og legge dem i bakhold. Koranen, sura 98:6-7: De som er vantro, er i helvetes ild, og der skal de forbli i all evighet. Koranen, sura 4:56: Allah: «De som ikke tror, vil Vi la brenne i ilden. Hver gang huden deres er brent gjennom, gir Vi dem en ny hud, så de kan smake straffen.»

Muslim 001,0031: Muhammed: «Jeg har fått befaling om å føre krig mot menneske­heten inntil de erkjenner at det ikke finnes noen annen gud enn Allah.» Bukhari 4, 52,142: Muhammed: «Å bekjempe de vantro i bare én dag er større enn hele jorden og alt som finnes på den.»

Det er flere jødehatende passasjer i Koranen enn i Hitlers «Mein Kampf».

Når regjeringen fjerner den kristne kulturen fra sitt politiske og etiske ståsted, hva setter vi da inn i stedet? En etisk fruktsalat av feig toleranse overfor islams dominans, politiske dommer fra Strasbourg, Marrakesh-traktaten, koranloven og politikernes og medienes ulykkelige kjærlighet til dem som hater oss?

Når man tenker på de ulykkene vår nye kultur­minister allerede har rukket å anrette, må man for en gangs skyld anerkjenne profetens vise ord fra islams hellige bok om tradisjonene (hadith): «Lær ikke kvinner å skrive. Lær dem å spinne.»

Kjøp boken på Document Forlag