Når et politisk parti bekjenner seg til en mer eller mindre «moderat» venstreorientert kurs, tar det ikke lang tid før moderasjonen blir avløst av stadig større doser ekstremisme i form av ren sosialisme, kommunisme, anarkisme og i visse tilfeller ufortynnet nihilisme. Det siste er stadiet for dem som ganske enkelt setter seg fore å velte den bestående orden uten å legge frem noen plan for hva som skal erstatte den.

En annen radikaliseringsmulighet er å knytte venstreekstremisme til islam. Fenomenet er tydeligst i USA, hvor det Demokratiske partiet for lengst har forlatt den moderate sosialdemokratiske kursen som blant andre John F. Kennedy og Bill Clinton stod for. Det Demokratiske partiet lå nok til venstre for midten, men var stadig patriotisk og kastet seg ikke ut i radikale eksperimenter.

Det har kommet nye marxistiske boller til den Demokratiske suppen. Men vi snakker ikke bare om USA. Et lignende fenomen gjør seg gjeldende i Europa. Se bare på Storbritannias Labour og De Grønne. De sistnevnte har i stor grad forlatt sin gamle «klima»-politikk for å gå over til å agitere for Hamas i Gaza. Labour, som er truet av De Grønne, vet ikke hvilket ben de skal stå på, og Labour-regjeringen prøver febrilsk å forsvare seg mot sitt eget flertall i Underhuset, som krever en mer radikal venstrekurs enn den statsminister Keir Starmer hittil har fulgt.

Den venstreorienterte Labour-regjeringen befinner seg dermed i store vanskeligheter, slik de nylige lokalvalgene har vist, men svaret fra en stor del av partiets medlemmer i Underhuset er at regjeringen ikke er venstreorientert nok.

De Grønne har fornemmet hvor det er velgere å hente, og har begynt å smiske for Storbritannias voksende islamske stemmeblokk. Resultatet har vært at partiet har fått valgt inn en rekke ekstremistiske muslimer til de lokale forsamlingene – blant andre en yngre mann hvis eneste programpunkt var at han hatet Israel og støttet Hamas.

Vi ser det samme fenomenet i Danmark i form av Det Radikale Venstre, som en gang gikk for å være et sentrumsparti, men som nå har fått muslimsk nestleder. Så vet vi hva som står på programmet.

Det er slutt med USAs gamle Demokratiske parti. Fra og med Barack Obamas presidentperiode (2009–2017) tok en politisk revolusjon gradvis form. Obama gjorde ingen hemmelighet av at planen hans var en radikal omveltning av selve det amerikanske systemet, og på den fronten gjorde han gode fremskritt – særlig i form av den «weaponization» av de føderale institusjonene som hans tilhengere gjennomførte.

«Weaponization» er et uoversettelig ord, men meningen er at man bruker noe som et våpen mot sine politiske motstandere. Blant Obama-administrasjonens yndlingsvåpen var å pusse skattemyndighetene på «høyreorienterte», dvs. borgere og organisasjoner som ikke rettet seg etter presidentens samfunnsomveltende plan.

Dette ble enda tydeligere under Joe Bidens presidentperiode (2021–2025). Som det helt nylig har kommet frem, ante den forvirrede presidenten antagelig ikke hva som foregikk, men det gjorde hans nærmeste rådgivere og medlemmer av hans kabinett, og de benyttet anledningen til å fyre opp igjen Obamas gamle «weaponization» av de føderale institusjonene mot de Republikanske motstanderne, i særdeleshet deres suverene hatobjekt, Donald J. Trump.

Samtidig åpnet de den amerikanske grensen for fri innvandring av alle som ønsket å oppholde seg i USA, og rundt 12 millioner mennesker fra alle verdens land benyttet seg av muligheten. Demokratenes hensikt var tydeligvis å sikre seg Demokratiske stemmer ved valgene. Samtidig førte den ulovlige masseinnvandringen til at Demokratisk ledede stater på grunn av økt folketall kunne få tildelt flere plasser i Representantenes hus.

Demokratene er derfor rasende over at Trump på kort tid stengte grensen, og glidningen deres mot venstre har fortsatt. Stadig flere av kandidatene deres ved valgene bekjenner seg som rene sosialister eller kommunister, og stadig flere av dem gjør det klart at hjertene deres ikke banker for USA, men for islamske prosjekter rundt om i verden. I Representantenes hus finnes det allerede en gruppe som ikke har annet på programmet enn å eliminere Israel, og etter mellomvalget i november kommer det flere.

Victor Davis Hanson – en av de observatørene jeg respekterer – omtalte for noen dager siden det Demokratiske partiet i USA som «sosialistisk-islamsk». En passende karakteristikk.

Hvordan kan det gå til, når et flertall av amerikanerne hverken vil ha sosialisme eller islam?

Svaret er at det Demokratiske partiet for et par tiår siden valgte en stadig mer venstreorientert strategi. Det har vist seg å være en farlig kurs, for når man blir venstreorientert, vil det alltid være noen som er mer venstreorienterte, og når de mer venstreorienterte tar makten, blir de utfordret av enda mer venstreorienterte – og så videre.

Vi så dette fenomenet i forbindelse med den franske revolusjonen i 1789, den russiske i 1917 og Hitlers maktovertakelse i 1933.

Revolusjonen spiser sine egne barn i skikkelse av dem som ikke er ekstreme nok.

Problemet er at den også spiser oss andre.

Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!