New York har fått sin første muslimske og åpent sosialistiske borgermester, 34 år gamle Zohran Mamdani. At en relativt ung delstatsrepresentant fra Queens kunne slå både tidligere guvernør Andrew Cuomo og republikaneren Curtis Sliwa, er ikke bare et «historisk øyeblikk», slik de amerikanske mediene liker å si. Det er et tegn på at de institusjonelle rammene i storbyene nå er skrudd slik at et stadig mer venstreorientert velgersegment bestemmer hvem som skal styre – lenge før vanlige, moderate og republikanske velgere får si sitt. Seieren i New York stemmer dessuten med det Florida-guvernør Ron DeSantis har sagt i flere år: Venstrepolitikk i kyststatene driver folk mot sør og inn i republikanske stater, og etterlater et mer homogent, mer venstrevridd elektorat i de blå storbyene.

En «demokratisk sosialist»

Mamdani vant borgermestervalget med i overkant av 50 prosent. Han slo Andrew Cuomo, som stilte som uavhengig etter å ha tapt den demokratiske nominasjonen til nettopp Mamdani, og republikaneren Curtis Sliwa, som ble stående igjen med en ensligsifret oppslutning. At en kandidat som identifiserer seg som «demokratisk sosialist», og som har lovet gratis busser, frys av husleie og kommunale dagligvarebutikker, kan ta makten i USAs finanshovedstad, sier det meste om hvem som faktisk stemmer i New York nå.

Og apropos dem som stemmer: Det er ikke til å komme bort fra at Mamdamis valgseier delvis henger sammen med den muslimske befolkningen i byen – en voksende demografisk gruppe som har organisert seg politisk og stemmer frem muslimske kandidater som en blokk. En nyere artikkel fra Al Jazeera anslår at det «kan være opp til én million muslimer i New York City» pr. 2025. Muslimske og arabiske amerikanere feirer Mamdanis seier og betegner den som «et historisk vendepunkt for amerikansk muslimsk politisk deltakelse». Medlemsorganisasjonen Muslim Democratic Club of New York rapporterte at valgdeltakelsen i primærvalget i juni 2025 var opptil 60 % høyere enn ved primæren i 2021.

Det er også verdt å merke seg at dette ikke kom ut av det blå. Mamdani vant allerede i juni det demokratiske primærvalget – og i en by der Demokrater dominerer, er det primærvalget som er det reelle valget. I år ble primærvalget holdt sent på sommeren, noe som gir vinneren flere måneder til å samle partiet og marginalisere utfordrere før november.

Et forhåndsgitt resultat?

New York bruker rangert stemmegivning (ranked-choice voting) i primærvalgene for byverv: velgerne kan rangere flere Demokrater i rekkefølge, og stemmene til dem som faller ut, flyter videre til neste venstreorienterte favoritt. Dette resulterer i to ting: For det første reduserer det risikoen ved å stemme radikalt. En velger kan trygt sette en sosialist øverst, fordi hun vet at stemmen hennes ikke «brenner inne» hvis kandidaten ryker. For det andre hjelper det den siden som er best organisert internt. I New York er det nå den progressive/DSA-fløyen som har de mest mobiliserte velgerne. De ser ut til å ha brukt systemet til å samle seg rundt Mamdani og sende Cuomo over bord.

Det er for øvrig verdt å nevne at rangert stemmegivning (RCV) er en relativt ny ordning i New York. Den ble brukt for første gang i 2021 og skapte da forvirring både med sin kompleksitet og ved at 135.000 test-stemmesedler ble inkludert i resultatet.

Dette systemet brukes ikke i selve novembervalget. Da er det vanlig «den som får flest, vinner». Dermed mister moderate Demokrater, uavhengige og Republikanere muligheten til å samles rundt én mer spiselig kandidat i finalen. I praksis: venstresiden får et ekstra sikkerhetsnett i juni, høyresiden får ingenting i november.

Venstredreining på begge kyster

New York er ikke alene. Los Angeles har de siste årene fylt bystyret med kandidater som går til valg på sterkere leieboer-vern, mindre finansiering til politi og mer regulering – en kontinuerlig forskyvning mot venstre i bypolitikken. Det pågår også i 2024–25-valgene i LA at progressive prøver å «utvide» makten sin i bystyret. Når de samme politiske miljøene får kontroll over valgordning, tidspunkt og lokale institusjoner, låser de inn en ideologisk kurs.

Det vi nå så i New York med Mamdani – en ung, identitetspolitisk kompatibel, økonomisk radikal kandidat med støtte fra grasrota – er en mal som kan eksporteres til andre storbyer på kysten. For norske lesere: Tenk på det som et «fagforeningsvalg» som skjer før selve valget, bare i en by med åtte millioner innbyggere.

Flukten fra New York

Florida-guvernør Ron DeSantis har i flere år brukt samme forklaring på hvorfor Florida vokser og New York/California lekker folk: Høye skatter, dyrt boligmarked, utrygghet og ideologiske prioriteringer i blå stater dytter vanlige middelklassefolk ut – og de drar til Florida, Texas eller andre GOP-styrte stater. DeSantis viser til hvordan vippestaten Florida har fått en sterk konservativ majoritet:

Da jeg ble valgt inn, hadde vi 300.000 flere registrerte Demokrater i Florida. I dag har vi 1,4 millioner flere Republikanere. Ingen har noengang sett en så dyptgripende endring.

Tallene fra amerikanske folketellinger og flytterapporter er ganske konsekvente: New York og California ligger blant delstatene med størst innenlandsk utflytting, mens Florida og Texas tar imot. Når du tar ut en del av de mer moderate, skattebetalende velgerne, får du igjen et velgerkorps som er mer mottakelig for kandidater som Mamdani.

Texas-avisenes gjennomgang denne uken viste igjen at mange av dem som flytter til Texas, kommer fra nettopp California – og fra de store blå byene. Oppskriften blir dermed selvforsterkende: Demokratisk blå byer blir blåere, mens røde, Republikanske stater blir rødere.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.