Aldri har færre nordmenn ønsket flere innvandrere til landet. Bare 17 prosent vil at Norge skal ta imot flere, viser ferske tall fra Integreringsbarometeret. Det er det laveste nivået som er målt — og over halvparten vil nå ha færre.
Tallet kommer fra Integreringsbarometeret 2026, gjennomført av Institutt for samfunnsforskning (ISF) på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). På spørsmål om Norge bør ta imot flere eller færre innvandrere enn i dag, svarer bare 17 prosent at de vil ha flere. I 2017 og 2021 svarte tre av ti — 30 prosent — det samme.
Det er det laveste nivået forskerne har målt siden de begynte å stille spørsmålet i 2017. ISF beskriver selv flere av årets funn som «rekordlave».
Pilen peker én vei. Mens andelen som vil ha flere innvandrere krymper, vokser andelen som vil ha færre. Mer enn fem av ti mener nå at Norge bør ta imot færre. Sterkest er økningen blant dem som vil ha «betydelig færre»: fra 19 prosent i 2017 til 30 prosent i 2025.
Samme tendens slår ut på et annet spørsmål. Da befolkningen ble bedt om å ta stilling til påstanden «Vi bør ikke slippe inn flere innvandrere i Norge», delte landet seg på midten: 49 prosent sa seg enige, 51 prosent uenige. Andelen enige har økt med nær ti prosentpoeng siden 2017.
Da Russland invaderte Ukraina i februar 2022, ble nordmenn for en kort periode mer positive til innvandring. Den bølgen er nå borte. På flere spørsmål ligger holdningene tilbake på nivået fra før invasjonen — på noen er de mer restriktive enn de var den gang.
Forklaringen er ikke vanskelig å finne. Ved utgangen av 2025 hadde norske myndigheter tatt imot over 103 000 søknader om opphold fra ukrainske flyktninger. Rundt 85 000 av dem bodde i landet. ISF knytter den fallende velviljen direkte til de høye ankomsttallene.
Skepsisen handler ikke bare om volum. Stadig flere kobler innvandring til kriminalitet. 72 prosent mener nå at økt innvandring vil føre til mer kriminalitet i Norge — opp fra 63 prosent i 2019 og 2021, og 68 prosent i 2023.
For første gang spurte ISF også hva folk tror er hovedårsaken til mer brutal kriminalitet blant unge. Av dem som fikk forklaringen «for høy innvandring de siste årene», svarte to av tre — 67 prosent — at den passet helt eller ganske godt. Forklaringen «manglende integrering» fikk tilslutning fra 80 prosent.
Rtningen er klar. Befolkningen skiller i økende grad mellom typer innvandring: arbeidsinnvandring oppfattes som nyttig, mens viljen til å ta imot flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente faller. Bare én av tre mener nå at deres egen kommune bør bosette flere flyktninger. To av tre er imot.
Kjøp «Europas underlige død» her.


