«Klima­krisen» bør erklæres som en global folke­helse­krise, forkynner en «pan­europeisk» kommisjon for klima og helse som er nedsatt av Verdens helse­organisasjon (WHO). Kommisjonen etter­lyser også tiltak for bekjempelse av «des­informasjon».

Det er i et dokument offentliggjort den 17. mai at Pan-European Commission on Climate and Health (PECCH) oppfordrer WHO til å behandle «klimakrisen» på linje med folkehelsekriser av internasjonal betydning som pandemier. Slik kan en internasjonal innsats koordineres med sikte på å unngå tap av millioner av menneskeliv, konkluderer dokumentet.

PECCH ledes av Islands tidligere statsminister Katrín Jakobsdóttir, og blant kommisjonens tretten medlemmer er EUs tidligere klimakommissær Connie Hedegaard og Tysklands tidligere helseminister Karl Lauterbach. Sistnevnte ledet covid-responsen i Tyskland, og det er nettopp et slikt beredskapsnivå kommisjonen ønsker for «klimakrisen».

I et intervju med The Guardian lørdag sier Jakobsdóttir:

«Klimakrisen er kanskje ikke en pandemi, men den er likevel en krise for folkehelsen som truer selve menneskehetens helse og overlevelse. Og hvis vi ikke handler raskere og mer omfattende, kan mange millioner flere mennesker dø eller rammes av livsendrende sykdommer.»

Til den engelske avisen sier kommisjonens vitenskapelige sjefrådgiver Andrew Haines:

«Hvis vi fortsetter å slippe ut like mye som i dag, vil det forsterke helserisikoen for både nåværende og fremtidige generasjoner, blant annet i form av flere mennesker som lider og dør på grunn av ekstrem varme, flom og smittsomme sykdommer, luftforurensning fra skogbranner, flere for tidlige fødsler og økt matusikkerhet.»

PECCH oppfordrer verdens regjeringer til å slutte å subsidiere fossile energikilder, som kommisjonen mener fører til 600.000 for tidlige dødsfall i Europa hvert år. Hvilke konsekvenser energimangel har for folkehelsen, streifer henne ikke.

Jakobsdóttir foreslår en informasjonsstrategi:

«Måten å bekjempe klimaskepsis og feilinformasjon på, er enkel: Gjør det personlig. Klimaendringene skjer ikke et annet sted, med noen andre, i fremtiden. De forkorter liv i europeiske byer akkurat nå. De fyller sykehusene. De fører til angst, stress og andre psykiske helseproblemer. Og de tiltakene som vil løse problemet – ren luft, aktiv transport, isolerte boliger, bærekraftig mat – er nettopp de tiltakene som gjør folk sunnere og lykkeligere i dag.

«Når helseargumentet og klimaargumentet er ett og samme argument, blir det svært vanskelig å motsette seg det.»

– Klimaendringene handler om sikkerhet, helse og økonomi på én gang, kommenterer WHOs regiondirektør for Europa, Hans Kluge. Derfor er det en moralsk plikt å handle nå, mener han.

Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.