Klimaendringene er den største helsetrusselen verden står overfor, ifølge Røde Kors. De varsler enorme, humanitære konsekvenser i året som kommer.

– Klimaendringene er den største helsetrusselen vi står overfor, sier hjelpeorganisasjonen.

– Dersom dagens utslippsnivå opprettholdes, vil dobbelt så mange mennesker trenge akutt nødhjelp på grunn av klimarelaterte katastrofer innen 2050.

Det humanitære arbeidet i hele verden vil bli preget av fem trender neste år, ifølge deres rapport «Vårt klima, vår helse»: Hetedødsfall, ekstremvær, spredning av farlige sykdommer, forverrede helsesystemer og manglende klimafinansiering til sårbare land.

– Vi er spesielt bekymret for klimaendringene og spredningen av smittsomme sykdommer i konfliktområder, hvor tilgangen til helsetjenester allerede er begrenset, sier analysesjef Kathrine Holden i Røde Kors til NTB.

Til tross for at 2023 sprengte en rekke varmerekorder over hele verden, og stadig flere mennesker måtte lide under ekstreme temperaturer, vil termostaten trolig bli enda rødere i 2024.

– Det er heten som tar flest liv, og stadig større områder med tørke går utover avlinger, drikkevann og vil føre til at stadig flere blir underernært, sier Holden.

Hetebølger kommer til å bli større i omfang og være blant de dødeligste katastrofene i verden i tiden som kommer, slår FN, det Internasjonale Forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåne Foreninger (IFRC) fast.

Det vil spesielt true eksistensen til lokalsamfunn i Sahel-regionen, Afrikas Horn og Sør- og Sørvest-Asia, der mange allerede er klimaflyktninger.

– De humanitære behovene i disse regionene er allerede store, og ekstreme hetebølger vil trolig føre til stor lidelse og tap av liv, fordrivelse av store folkegrupper og økt ulikhet, skriver Røde Kors.

Ekstreme værhendelser vil også føre til alvorlige konsekvenser for samfunn og økosystemer i 2024.

Ifølge IFRC har antallet klima- og værrelaterte katastrofer økt markant siden 1960-tallet, og det har vært en økning på nesten 35 prosent siden 1990-tallet.

De siste ti årene har ekstremvær tatt livet av over 400.000 mennesker, særlig i lavinntektsland, ifølge organisasjonen.

Ekstremvær innebærer lange og korte perioder med tørke, skogbranner, stormer, sykloner, oversvømmelser og voldsomt regnvær. Hjelpeorganisasjonen sier det også vil bety at flere naturkatastrofer og ekstremværhendelser skjer samtidig, noe som vil få konsekvenser for folkehelsen.

– Oversvømmelser fører ofte til en økning i smittsomme sykdommer og svekker helseinfrastrukturen i de rammede områdene. Dette reduserer igjen evnen til å håndtere slike katastrofer, advarer de.

Klimaendringene kan forverre spredningen av 218 av totalt 375 sykdommer hos mennesker, ifølge ny forskning, altså over halvparten.

Røde Kors er urolige for at smittsomme sykdommer som polio, meslinger, kolera, gulfeber, covid-19, hepatitt, malaria, lungebetennelser og diaré vil spre seg raskere i klimautsatte områder.

– Det er de høye temperaturene som gir størst utslag på sykdomsutbrudd og sykdomsspredning, sier hjelpeorganisasjonen.

Ifølge Røde Kors har 160 sykdommer blitt forverret som følge av atmosfærisk oppvarming, mens kraftig nedbør økte forekomsten av 122 sykdommer og flom 121. De fleste av disse sykdommene spres til mennesker av mygg, flaggermus og gnagere.

For eksempel vil stillestående vann etter store nedbørsmengder gi gode klekkeforhold for mygg, som igjen øker forekomsten av sykdommer som denguefeber og malaria. Høyere temperaturer kan også forlenge myggens levetid, og tørke kan føre til at gnagere med hantavirus går inn i lokalsamfunn for å finne mat.

– Livstruende sykdommer kommer til å spre seg, sier Røde Kors.

Som om ikke dette var nok: Landene som kommer verst ut, rammes sjelden av klimakrise alene.

– I tillegg til å leve med konsekvensene av klimaendringene lever mange hundre millioner mennesker i områder der det også pågår væpnede konflikter og vold, sier Røde Kors. De peker blant annet på Syria og Jemen.

– De over 100 væpnede konfliktene i verden i dag rammer stort sett de samme som er mest utsatt for klimaendringer.

Ifølge FN er 12 av de 15 landene som er mest utsatt for klimakatastrofer, også rammet av konflikt. Dette gjør det vanskelig, og for mange umulig, å få helsehjelp.

Mellom 1,2 og 2 milliarder mennesker bor i dag i konfliktområder der det er vanskelig å få helsehjelp, en dobling på 20 år, ifølge Røde Kors.

Krig kan føre til angrep på helsepersonell og helsetjenester, syke og sårede. Det kan også føre til at væpnede grupper tar kontroll over sykehus eller hindrer folk tilgang på helsehjelp. I tillegg kan forsyningslinjer stoppes eller forsinkes. Dermed når ikke nødvendige medisiner og utstyr fram, og offentlige helsetjenester kan settes ut av spill – slik man har sett på Gazastripen.

På fem år er antallet mennesker som trenger humanitær hjelp nesten tredoblet, fra 131 millioner i 2019 til 300 millioner i 2024. Røde Kors sier gapet mellom tilgjengelige midler, og mennesker som akutt trenger nødhjelp, har økt kraftig det siste tiåret.

– Humanitære bistandsmidler har ikke klart å holde tritt med de økende behovene, slår rapporten fast.

Halvveis inn i 2023 varslet FN om at de manglet rekordstore 460 av 560 milliarder kroner til sin humanitære innsats – det største gapet mellom midler og behov noensinne.

(©NTB)