Den totale kostnadsrammen for det nye regjeringskvartalet i Oslo er nå beregnet til femtitre og en halv milliard kroner.
Det er altså femtitre tusen femhundre millioner kroner vi snakker om.
Dette beløpet dekker hele utbyggingen, inkludert sikring av infrastruktur og senking av Ring 1. Da planene ble lagt for over ti år siden, var de første anslagene langt lavere, faktisk 7,8 milliarder kroner, men prosjektet har opplevd en serie med kostnadsøkninger som er vanlig for store statlige byggeprosjekter i Norge.
Dette er norgeshistoriens dyreste byggeprosjekt på fastlandet, og summen tilsvarer en betydelig del av det årlige norske statsbudsjettet.
Alltid budsjettsprekk
Historikken for offentlige utbygginger i Norge viser at budsjettene sjelden holder seg til de opprinnelige løftene fra politikerne. Et av de mest kjente eksemplene er byggingen av det nye Nasjonalmuseet, som endte på over seks milliarder kroner etter flere runder med tilleggsbevilgninger. Oppussingen av Stortingets tunnel og kjeller startet med et anslag på sytti millioner kroner, men endte til slutt på over to milliarder kroner.
Dette mønsteret gjentar seg nå med regjeringskvartalet, der sikkerhetskrav og teknisk kompleksitet blir brukt som forklaring på at regningen har vokst til over femti milliarder kroner.
Hva kunne vi ha fått for disse pengene?
Dersom man flytter fokus fra maktens sentrum til hverdagen i norske bygder, ser man at 53,5 milliarder kroner tilsvarer enorme verdier på et menneskelig plan. Driften av en gjennomsnittlig grendeskole koster ofte mellom ti og femten millioner kroner i året.
For summen av regjeringskvartalet kunne man ha finansiert driften av 428 grendeskoler i ti år.
Dette skjer altså samtidig med at kommuner over hele landet melder at de må legge ned lokale skoler for å spare beløp som ofte utgjør mindre enn én promille av det staten bruker på sitt nye hovedkvarter i Oslo.
Innenfor eldreomsorgen er situasjonen preget av et stort behov for flere hender og bedre fasiliteter. Pensjonistforbundet og ulike fagforeninger har pekt på at en årlig styrking på ti milliarder kroner ville ha vært nok til å gi alle eldre i Norge en verdig alderdom, med nok pleiere og næringsrik mat. Hele utbyggingen i Oslo tilsvarer dermed over fem år med et slikt massivt nasjonalt løft for de eldste i samfunnet. Kontrasten mellom de luksuriøse fasilitetene for departementene og de knappe ressursene i pleie- og omsorgssektoren er grell.

Oslo 16.04.2026
Kunstverket «En opprettholdelse» av Matias Faldbakken er under oppføring i regjeringskvartalet i Oslo. Disse pengene kunne heller ha gått til noe nyttig.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Regjeringen har forsvart bruken av de drøyt 53 milliardene med at det er nødvendig å samle de ansatte for å sikre effektiv styring og maksimal beskyttelse mot fremtidige trusler. Det blir påpekt at sikkerhetstiltakene som er bygget inn i fundamentene og bygningsmassen, er helt nødvendige etter hendelsene i 2011.
Budsjettene for maktelitens egne kontorer ser alltid ut til å ha en bunnløs kasse, mens det kreves kutt og effektivisering i de tjenestene som utgjør grunnfjellet i den norske velferdsstaten.
Et prestisjeprosjekt i sentrum av hovedstaden sluker altså summer som kunne ha endret hverdagen for mange hundretusener av mennesker andre steder i landet.

