Oslo skal være en nullutslippsby innen 2030. For å nå målet, har kommunen innført klima- og miljøkrav til transport, bygg, anlegg og krav som skal redusere utslipp og bidra til en mer bærekraftig byutvikling.

Jeg er en 17 år gammel gutt som drømmer om å eie min egen bolig. Samtidig blir det stadig vanskeligere å se hvordan det skal bli mulig. Når politikerne innfører nye og kostbare krav, melder det seg et grunnleggende spørsmål: Hvem skal faktisk ha råd til å bo i disse boligene?

Flere tunge aktører i bransjen, blant annet Maskin­entreprenør­enes Forbund (MEF), Norske Bolig­bygge­lags Lands­forbund (NBBL), NHO Bygge­næringen og Obos, har advart mot konsekvensene. De anslår at null­utslipps­krav kan øke bolig­prisene med opptil 300.000 kroner, og dét omtales som et forsiktig anslag.

For unge er boligmarkedet allerede krevende. Krav til egenkapital, høye renter og økende priser gjør inngangs­billett­en stadig dyrere. Når nye reguleringer i tillegg presser kostnadene opp, blir veien inn litt som å vinne i lotto, noe de færreste klarer.

Det er lett å støtte målet om lavere utslipp og mer miljø­vennlige bygg. Problemet oppstår når tiltakene gjør boligene mindre tilgjengelige. En politikk som øker bygge­kostnader, vil i praksis også gjøre det dyrere å bo.

Dette handler om prioriteringer. Skal hovedmålet være å oppfylle stadig strengere krav, eller å sikre at folk faktisk har et sted å bo? For mange fremstår det som om hensynene ikke er i balanse.

Fremskrittspartiet ønsker en annen retning: færre kostnads­drivende krav, enklere regelverk og økt bolig­bygging. Klima­hensyn er viktige, men de må ikke gjøre bolig­markedet utilgjengelig for vanlige folk.

Målet bør være klart: flere boliger, lavere priser og en reell mulighet for unge til å komme inn på markedet. Hvis utviklingen fortsetter som i dag, risikerer vi at boligdrømmen blir forbeholdt de få.

Hans Næssvold er 2. nestleder i Oslo Øst FpU og FpU-representant i Oslo Syd FrP.