
Kari Mette Wik. 2026. TAVLE #3. 195 X 180 cm. Akryl og oljepastell på lerret. Foto: Galleri Semmingsen.
I løpet av de siste tiårene har det slått meg at kunstuttrykket blir stadig mer personlig og privatisert. Det er få referanser til kunsttradisjoner med historisk forankring, snarere en insistering på et personlig uttrykk med en selvskapt identitet, enten den er av malerisk eller tegnerisk art. Om ikke billeduttrykket er tydelig nok, blir vi servert et forord som på sitt språklige vis prøver å tydeliggjøre kunstnerens personlige formuttrykk og estetiske profil.
I egne øyne har kunstneren Kari Mette Wik røtter tilbake til den abstrakte ekspresjonismen, som i prinsippet ikke fremhever en personlig identitet, snarere fraværet av felles referansepunkter. Posisjonen kan kalles selvrefererende inkonsistent, i den forstand at kunstnersubjektet utsletter seg selv i maleprosessen, men samtidig insisterer på et personlig uttrykk i sine malerier. Dette kunstneriske dilemmaet har ingen maleriske løsninger, bare språklige forklaringer.
Kari Mette Wiks maleriske deformasjon av ethvert synlig motiv er mer personlig preget enn forankret i historiske referanser. Kunstneren følger ingen prinsipper for malerisk fordeling eller komposisjonell organisering. Motivet vokser gradvis frem gjennom en koloristisk følsomhet som plasserer hvert fargefelt ut fra en personlig intuisjon. Men er det vellykket i forhold til en kunstnerisk målsetning?
Spørsmålet er høyst relevant. Fargeflekker uten annen funksjon enn komposisjonell plassering, eller visuell markering, som i «TAVLE-BLÅ», gir en-slags dybdedimensjon, men ingen estetisk mening. Den samme vilkårlige og overfladiske dybde-jakten preger de fleste maleriene, bortsett fra de mer monokrome bildene, som på sitt vis bare virker overfladiske og upersonlige.
I disse maleriene til Kari Mette Wik er det lite som handler om kunstnerisk estetikk. Her er det bare fargeflater som forflyttes eller fortynnes for å dekke en billedflate ut fra personlige fornemmelser i øyeblikket.
I utgangspunktet er det en farge, eller en linje, som forskyves og utdypes med andre farge-felter. Noen ganger i lag på lag, andre ganger som et avskrapet fargefelt. Det er denne prosessen som gir et personlig preg, men samtidig mangler en kunstnerisk styring og tematisering. Med tanke på utstillingens tittel «Fluktruter», sier den mye om kunstnerens arbeidsmåte.
Galleri Semmingsen :
Kari Mette Wik: «Fluktruter» (malerier)
Varer fra 9/4 til 10/5 2026
Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp e-boken her.



